Strid om forskning på korsbåndskader

Kritikerne hevder til og med at hun har brukt feilaktige metoder helt bevisst, skriver videnskab.dk og forskning.no i en omtale av kritikerstormen. Striden står først og fremst om spørreskjemaet KOOS (Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score) kan brukes på personer med korsbåndskader. Det ble opprinnelig utviklet for leddgikt.

Hvert år opererer danske kirurger mellom 3.000 og 3.500 ødelagte korsbånd. Antallet operasjoner er høyt også i Norge. Roos og hennes kolleger antyder at de fleste rett og slett ikke trenger operasjon, og at gjenopptrening er nok.

Forskerne har fulgt 120 svensker som for fem år siden fikk en korsbåndskade. Halvparten av dem ble operert kort tid etter, og fikk deretter gjenopptrening. Den andre halvparten nøyde seg med treningen – selv om noen av dem senere følte behov for operasjon. Personene ble undersøkt ved blodprøver, skanninger, fysiske tester og spørreskjemaer.

-Ingen forskjell

– Det er rett og slett ingen forskjell på de tre gruppene, verken på smertene eller livskvaliteten. Like mange kan gå tilbake til å drive idrett. Det er også like mange som ender opp med leddgikt, meniskskader eller andre skader, sier Roos om forskningsresultatet, som ble publisert i siste nummer av British Medical Journal.

En gruppe forskere har utført en såkalt Rasch-analyse av KOOS-spørreskjemaet som ble brukt i denne studien. De mener at KOOS ikke passer til å undersøke pasienter med ødelagte korsbånd. Kritikerne publiserte i 2007 en kritisk analyse i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

– Det er ikke et godt måleinstrument. Verken innholdsvaliditeten eller måleegenskapene er bra nok. Og Ewa Roos og kollegene hennes er fullstendig klar over dette, sier førsteamanuensis John Brodersen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet.

Forsvare kirurgi?
Brodersen får støtte av Michael Krogsgaard, som er professor i idrettskirurgi:
- Det Ewa Roos har gjort, er ikke akseptabelt. Hun bruker to spørreskjemaer i undersøkelsen sin, men ingen av dem holder vann. Spørsmålene er ikke relevante for den typen pasienter, sier Krogsgaard.

På spørsmål om han ikke sier dette fordi han vil forsvare kirurgien, svarer Krogsgaard nei.
- Jeg er ikke interessert i å operere så mange som mulig. Jeg er jo offentlig ansatt, så jeg får ikke mer i lønn hvis jeg opererer flere, sier Krogsgaard.

- Dessuten vet vi at ikke alle pasienter med korsbåndskader trenger operasjon. Det er bare profesjonelle idrettsfolk vi opererer i de første par månedene. Ellers venter vi og ser om gjenopptrening er nok, forteller han.

Forsvarer bruken
For tre år siden publiserte Roos og teamet hennes de første resultatene om de 120 korsbåndpasientene i tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM). Resultatene ble også dekket i pressen, med anbefalinger om at man skulle avstå fra operasjon.

Allerede den gang skrev John Brodersen, sammen med professor Michael Krogsgaard og doktorgradsstudent Jonathan Comins, et leserbrev til British Medical Journal om at KOOS-skjemaet ikke virker for korsbåndpasienter.

I en kommentar i NEJM forsvarte Ewa Roos i 2008 bruken av skjemaet. I de 15 årene hun og andre forskere har brukt KOOS-skjemaet, er det løpende blitt evaluert og justert, forklarer hun. Skjemaet blir brukt til forskning på korsbåndskader i Danmark, Norge, Sverige, Australia og USA.

Mer informasjon og referanser finner du på www.forskning.no