Svingninger i hjerterytmen et tegn på god helse
En ny studie viser at svingninger i hjerterytmen fører til mindre svingninger i blodtrykket, og er et tegn på god helse.
«Store svingninger i blodtrykket har vist seg å skape sykdom, dermed tenker vi at mindre svingninger i blodtrykket skaper helse», skriver forsker og lege Maja Elstad ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, i en kronikk på aftenposten.no.
«Hver gang vi puster inn og ut, svinger hjerterytmen fra raskere til langsommere. Hovedgrunnen til disse svingningene i hjerterytmen er at den rytmiske pustingen speiles i nerven som demper hjerterytmen. Hos noen svinger hjerterytmen mye under pusting, hos andre mindre. Hos noen syke svinger hjerterytmen lite, eller nesten ikke. Disse pasientene er ofte sykere enn andre med samme sykdom, og de løper høyere risiko for tidligere død», skriver Elstad.
Det har lenge vært kjent at det er et dårlig tegn etter et hjerteinfarkt hvis hjerterytmen ikke varierer med pusten. Det samme gjelder for en rekke andre sykdommer.
«I min forskning undersøker jeg svingningene i hjerterytmen under pusting hos friske mennesker. Hvorfor har kroppen så mange fininnstilte reflekser for å få hjerterytmen til å svinge i takt med pusten? Ved å studere dette hos dem som er friske kan vi svare på hvorfor disse svingningene forsvinner når noen blir syke. Og kanskje også hvordan de syke kan få tilbake de livsviktige svingningene», heter det videre.
Kan stimuleres naturlig
Nerven som øker svingningene i hjerterytmen kan stimuleres. I forsøk hvor man har greid å øke aktiviteten i nerven hos pasienter med leddgikt, har pasientene blitt friskere fra leddgikten. Det finnes også mer naturlige metoder for å øke aktiviteten i nerven bak de helsebringende hjerterytmesvingningene.
«Yoga, meditasjon, sangøvelser, fysisk trening, religiøs bønn; alle øker de aktiviteten i denne nerven, og listen kan gjøres mye lenger. Felles for mange av aktivitetene som gir velvære er at de forsterker et bestemt pustemønster som passer hjerterytmen godt. Vi vet også at stress, smerte, angst og depresjon senker aktiviteten i denne nerven. Også her kan pusteøvelser hjelpe, hvis man ikke kan fjerne årsaken til plagene», skriver Elstad.
