Ikke bare kjønnsforskjeller

– Å skylde på kjønnsforskjellene blir for enkelt når man skal forklare det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, mener seniorrådgiver Cecilie Aagestad i Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Publisert Sist oppdatert

Hun har undersøkt hvilke psykososiale og organisatoriske risikofaktorer som har størst betydning for det legemeldte sykefraværet. 

Arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren topper det legemeldte sykefraværet i Norge. I 2013 var det 42 prosent høyere enn i hele yrkesbefolkningen. Men det er ikke sikkert at det er kvinnedominansen i disse yrkene som er hele årsaken, slik NOU-rapport nr. 13 fra 2010 foreslår, påpeker Aagestad.  Hun er seniorrådgiver og doktorgradskandidat ved NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse), en avdeling under STAMI.

Undergraver utfordringene

– Å skylde på kjønnsforskjellene undergraver utfordringene som ligger i det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, sier Aagestad til tidsskriftet Sykepleien.

– Tidligere studier har avdekket at mekaniske eller ergonomiske faktorer har betydning for muskel- og skjelettplager blant helse- og sosialarbeidere, som igjen kan føre til sykefravær. De mest studerte og kjente psykososiale faktorene har vært høye jobbkrav og lav kontroll. Men i høst viste vi i en studie at de som utsettes for vold eller trusler på jobben har 70 prosent høyere risiko for høyt sykefravær. I en studie av hele yrkespopulasjonen fant vi at høy rollekonflikt, lite støttende lederskap og høye emosjonelle krav i jobben, har en sammenheng med økt sykefravær, sier Aagestad.

Mekaniske belastninger

STAMI har også undersøkt om mekaniske belastninger kan forklare kjønnsforskjellene, noe de ikke fant holdepunkter for, skriver Sykepleien.

Derimot kan de mekaniske belastningene forklare en betydelig del av utdanningsforskjellene i sykefraværet (jo høyere utdanning, jo mindre sykefravær), opptil 32 prosent for menn og opptil 43 prosent for kvinner.

Den kombinerte effekten av yrke og arbeidsrelaterte psykososiale faktorer forklarte omtrent 35 prosent av den forhøyede risikoen for høyt sykefraværsnivå blant kvinner generelt i alle sektorer.

– Arbeidsmiljøets betydning for kjønnsforskjeller i sykefraværet underbygges av nyere studier både fra Danmark og Sverige. Basert på disse studiene kan man anslå at mellom 25 og 50 prosent av den forhøyede risikoen for sykefravær blant kvinner kan forklares med arbeidsmiljø og yrkesforskjeller mellom menn og kvinner, sier forsker Tom Sterud ved STAMI.

Fire studier:

1. Aagestad C, Johannessen HA, Tynes T, Gravseth HM, Sterud T: Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Journal of occupational and environmental medicine / American College of Occupational and Environmental Medicine 2014, 56(8):787-793

2. Aagestad C, Tyssen R, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T, Sterud T: Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC public health 2014, 14(1):1016.

3. Sterud T:Work-related gender differences in physician-certified sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.Scandinavian journal of work, environment & health2014.

4. Sterud T, Johannessen HA: Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian journal of public health 2014, 42(3):329-334

Powered by Labrador CMS