«Trollet i esken»

Petter Sv. Planke, Redcords etablerer. Petter.planke@redcord.com

I Fysioterapeuten 7/14 er det publisert en ny artikkel fra Tom Arild Torstensen der utgangspunktet er at studier «viser entydig at Redcord ikke har tilført faget noe nytt og bedre».  Som selskapets etablerer er det spennende å lese om hvordan jeg «som trollet i esken» kom inn i norsk fysioterapi. Med to tau skulle jeg løse problemet for pasienter med ryggsmerter.

Mitt utgangspunkt var ikke en bror med ryggproblem, men at jeg selv hadde hatt tilbakevendende ryggplager gjennom 20 år, og at min far hadde hatt det samme i 40 år.  Vi hadde brukt anerkjente fysioterapeuter og kiropraktorer som gode hjelpere, men dessverre kom alltid plagene tilbake, til tross for at vi levde aktive liv og gikk turer i skog og mark som vi ble anbefalt.

Jeg forsto at jeg måtte ta større ansvar etter avsluttet behandling for å få mer langvarig effekt. Jeg lette etter utstyr eller en metode så jeg kunne fortsette behandlingen hjemme med veiledning fra fysioterapeuten.  Trollet i esken var en oppfinner, som hadde vært turner, og som dukket opp med ideen til Redcord (eller «TrimMaster» som var vårt første navn). Bror Tore og jeg tok ideen til fysioterapeuter vi hadde benyttet på TOMRA.  De kjente til slynger fra sin utdanning i Irland og Tyskland, men utstyret var tungvint i bruk.  Fysioterapeutene bidro i utviklingsprosessen og vi prøveproduserte 500 «TrimMastere» for å teste brukererfaringer til fysioterapeuter, og deres pasienter, og tilbakemeldingene var positive. Vi etablerte i 1991 det som i dag heter Redcord.  

Galskap å være gründer i helsesektoren?

Det har blitt et langt løp, langt lengre enn jeg noen gang hadde trodd.  Positive og engasjerte fysioterapeuter, med Gitle Kirkesola i spissen, sto for kontinuerlig videreutvikling av utstyr, men først og fremst av behandlingen satt i system, frem til Neurac-metoden. Uten denne sterke støtten og faglige bidrag fra fysioterapeuter i inn- og utland, hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Utallige takknemlige brukere med «solskinnshistorier», som Torstensen raljerer med, har også gjort inntrykk på meg og alle som er aktivt engasjert i Redcord.

Samfunnsnytte og redelighet har vært en viktig drivkraft i vår næringsutvikling.  I TOMRA ville vi bidra til at verden ikke bare ble et bruk-og-kast-samfunn.  I Redcord er ønsket å bidra til raskere og ikke minst langvarig bedring ved rygg- og andre muskel- og skjelettskader og plager.  Den årlige samfunnskostnaden i Norge ble i MST-rapporten «Et muskel- og skjelettregnskap» fra 2013 beregnet til 69 til 73 milliarder kroner. Tilbakevendende episoder for pasienter med ryggsmerter er hyppige og opptil 70 prosent kan ha tilbakefall i løpet av ett år, ifølge rapporten.  Det er stadig behov for utvikling og uttesting av nye metoder.  Derfor oppleves det som underlig at de som seriøst og over tid forsøker å bidra, skal bli mistenkeliggjort for sine intensjoner og for lettvint holdninger. 

Etterprøving av effekt har stått sentralt hele tiden.  Den første studien, som Torstensen også omtaler, ble igangsatt allerede da prosjektet var under to år gammelt. Avdøde professor Elisabeth Ljunggren var førsteforfatter. Vårt ønske var å undersøke langtidseffekten av å integrere egentrening med Redcord i behandlingen av ryggpasienter, spesielt når samme utstyr som pasienten ble opplært til å bruke under behandlingen, kunne inngå i hjemmetreningen. Et krav var at gruppen som ble trukket ut til Redcord-trening ikke ble behandlet med Redcord. Da ville Redcord-gruppen fått en fordel, ble det hevdet!  Dermed ble det kun sammenlikning av hjemmetreningsøvelser uten å få testet det som var min kongstanke, integrering av egentrening i behandlingen. Studien ble publisert i i Spine. Det mest positive som kom ut av studien var den høye compliance ved gjennomføringen av egentrening for begge grupper (83 prosent), og betydelig redusert sykefravær over en to-årsperiode, 75 prosent. Vi tok med oss de positive erfaringene og gjennom kliniske erfaringer og over 40 ulike studier og publiseringer har vi fått mange svar, både hva som virker godt og hva som virker mindre godt.  Er ikke det hensikten med studier?  Hvordan skal ellers fysioterapien videreutvikles?

Fagkrefter

Vi har helt fra starten forsøkt å engasjere de beste fagkrefter i utviklingen av utstyr og metoder.  Som eksempler kan nevnes spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapi, Gitle Kirkesola, og professor dr.med. Even Lærum, inntil nylig leder av FORMI og internasjonal ambassadør for BJD (Bone and Joint Decade).  Han sto bak den nevnte rapporten «Et muskel- og skjelettregnskap».  Lærum har vært vår faglige rådgiver i en rekke år. Jeg er ingen fagmann på det medisinske området, så jeg overlater til Redcords medarbeidere og nettverk å besvare faglige innspill fra Torstensen. Når det gjelder henvisningen til betydningen av «myke faktorer i møtet mellom pasient og fysioterapeut», kan jeg bare nevne at professor Lærum har gjennomført studien «Den gode ryggsamtalen» med internasjonal publisering. Den er utgangspunkt for «Den gode Redcord»- konsultasjonen», som vektlegges på våre kurs.

Jeg må til slutt spørre meg om det er galskap av en «ikke-medisiner» å forsøke å bygge opp en ny virksomhet som Redcord, som vil bidra til en ønsket utvikling av fysioterapi helt i tråd med målsettingen til BJD. Tom Arild Torstensen, med henvisning til meg som «trollet i esken», ser ut til å mene det.  Jeg tror og håper at de mange norske fysioterapeuter som daglig benytter Neurac-metoden i sin behandling, samt de over 100 autoriserte kursinstruktører i 25 land, gjør det fordi de opplever at metoden  har tilført fysioterapien noe nytt og bedre. Vi vil fortsette videreutviklingen av Neurac-metoden med utgangspunkt i kliniske erfaringer og vitenskapelige studier.