Vil ikke bli kalt funksjonshemmet

Høgskolelektor Mona Asbjørnslett påpeker at barna snakker om seg selv som et vanlig barn, og at de engasjerer seg i mange av de samme aktivitetene som de fleste barn gjør. Dette mener hun at undervisnings- og helsepersonell bør være bevisste på.

Doktorgrad

I samarbeid med kolleger har Asbjørnslett intervjuet 15 barn med fysisk funksjonsnedsettelse i alderen fra 12 til 14 år, alle i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Studien er en del av hennes doktorgradsavhandling.

Artikkelen Being an ordinary kid’ – demands of everyday life when labelled with disability er publisert i Scandinavian Journal of Disability Research. Studien er også omtalt på forskning.no.

Opptatt av muligheter

Mye forskning viser til at barn med fysiske funksjonsnedsettelser diskrimineres fra sosial deltakelse i samfunnet, og fra å delta i læringsarenaer på lik linje med andre barn. Likevel var barna i hennes studie opptatt av å snakke om sine muligheter og interesser, som for eksempel sport og aktivitet på sosiale medier.

- Barna i denne studien utfordrer fagfolk i skolen og helsepersonell i habilitering, som har en tendens til å lete etter problemene og problemstillingene.

Hun tror vi kan lære mye av barnas selvforståelse i debatten om hva funksjonshemming er eller betyr i en større sosiokulturell kontekst.

Kompetanse

- En av styrkene som barna i vår studie har vist, er at de har en genuin kompetanse på å møte utfordringer. Mange har vært gjennom flere operasjoner på sykehus. De møter andre utfordringer enn de fleste barn, og de er opptatt av hvordan de kan mestre situasjoner, understreker hun.

- Barn med fysiske funksjonsvansker tilpasser seg vanlige krav i skole og fritid, og jobber hardt for å passe inn i forventningene fra for eksempel vanlige krav i skolen om lekser og karakterer. Faren er at de underkjenner egne behov i denne innsatsen for å inkludere seg selv. De vet godt hva de ikke kan gjøre, men ønsker likevel å prøve ut egen kapasitet, sier forskeren.