Fysisk aktivitet: – Vi vet hva som virker, hvorfor skjer det ikke mer?
Et sentralt tema var koblingen mellom fysisk aktivitet og samfunnsberedskap under en av tirsdagens debatter. Viktigheten av tilgjengelige frisklivssentraler ble trukket frem av flere i panelet.
ARENDALSUKA: Hvordan få mer fysisk aktivitet inn i norsk helse-, velferds- og beredskapspolitikk? Det var hovedspørsmålet da Aktivitetsalliansen og Gjensidigestiftelsen samlet både fagfolk, politikere og organisasjoner til debatt.
For under arrangementet «En hverdagssterk nasjon: Fysisk aktivitet som medisin, beredskap og byggestein for folkehelsen» møttes representanter fra helsemyndigheter, forskning, frivilligheten, Forsvaret og politikken for å diskutere hvorfor kunnskapen om fysisk aktivitet fortsatt i begrenset grad omsettes til praktisk handling.
Flyttet debatten fra kunnskap til gjennomføring
- Forskningsgrunnlaget er mer enn godt nok, var alle i panelet enige om.
Det at fysisk aktivitet forebygger sykdom, styrker psykisk helse, kan bidra til redusert belastning på helsetjenestene og gir bedre livskvalitet, er nemlig godt dokumentert.
Dermed dreide samtalen seg om hvorfor implementeringen går sakte, til tross for at kunnskapen er godt kjent.
- Vi stanger hodet i veggen med et fantastisk budskap, sa Christina Gjestvang, som er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.
- Fysisk aktivitet er ikke sexy nok i politikken. Derfor går ingen til valg på dette, påsto hun.
- Samfunnet er laget for inaktivitet, og vi gjør for lite med det, mente Ole Petter Hjelle, som er lege og hjerneforsker.
- Det er vanskelig å snu folk som har begynt å krype nedover på skrøpelighetsskalaen, fortsatte Øyvind Kjerpeseth, som er fastlege, og representerer Exercise is medicine.
Han la til at det må forebygges mer tidlig i livet.
Flere i panelet pekte samtidig på at det må tilbys mer fysisk aktivitet i løpet av en skoledag, og siktet blant annet til bedre oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 2017, om at elever på 1.–10. trinn skal sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag.
Satte beredskap på agendaen
Innlederne og paneldeltakerne løftet fram at en fysisk robust befolkning ikke bare har betydning for folkehelsen, men også for samfunnets evne til å håndtere kriser, belastninger og uforutsette hendelser.
Andre Ringdal fra Forsvaret fremhevet i den forbindelsen at egenberedskapen handler om at befolkningen skal være robust og sterk nok til å kunne ta vare på seg selv, og de rundt seg. Også i krisetider.
Det er den kanskje ikke i dag.
Når spørsmålene om hvordan man skal få den norske befolkningen mer aktiv, kom det opp flere ideer til løsninger.
- Det er ingen tvil om at vi må få dette til på en bedre måte, sa Linda Granlund, som er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
En forebyggingsreform?
Talsperson for helse i Høyre, Erlend Svardal Bøe, ønsker seg blant annet det han i debatten kalte en forebyggingsreform. Han nevnte også at frisklivssentraler må lovfestes.
- Vi trenger en frisklivssentral i alle norske byer, kommuner og bydeler, istemnte Ståle Sagabråten fra Legeforeningen.
Han pekte samtidig på at andre helseprofesjoner kan tenkes å kunne mer om fysisk aktivitet enn leger, og nevnte fysioterapeuter spesielt.
Truls Vasvik, som er fraksjonsleder helse i Arbeiderpartiet, sa at folk forstår at det er lurt å være fysisk aktive, og at politikernes oppgaver er å legge til rette for at folk skal få dette til.
Lis Pedersen Strøm fra Folkehelseforeningen, fulgte opp med at samfunnet har et ansvar for å gi individene ressurser til å være aktive. Hun la samtidig vekt på at dette er et valg hver enkelt må ta selv, og ikke noe som kan pålegges befolkningen.
Mens daglig leder i Aktivitetsalliansen, Anders Hall Grøterud, spurte om stillesitting kanskje kan vurderes som en egen risikofaktor i arbeidslivet.
