Mer behandling gir ikke alltid bedre helse: - Fagmiljøene må lede an for kloke valg
Unødvendige undersøkelser og behandlinger kan skade pasienter og tappe en presset helsetjeneste for tid og ressurser. Samtidig kan et innsparingsfokus føre til mindre tillit hos befolkningen. Under Arendalsuka samlet ledere, fagfolk og myndigheter seg for å diskutere hvordan helsevesenet kan bli bedre til å gjøre «kloke valg».
ARENDALSUKA: Arrangementet «Mer er ikke alltid bedre: Hvordan ta kloke valg i Helse-Norge?» ble onsdag arrangert av Oslo universitetssykehus, Legeforeningen, Sykehuset i Vestfold og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunnen er en økende erkjennelse av at mer diagnostikk og behandling ikke nødvendigvis gir bedre helse. Tvert imot kan, ifølge arrangørene, overdiagnostikk og overbehandling føre til skade for pasientene, samtidig som det binder opp kapasitet i helse- og omsorgstjenesten.
– Initiativet skal bidra til å redusere undersøkelser og behandlinger som pasientene ikke har nytte av. Samtidig skal det styrke samtalen mellom lege og pasient om hvilke valg som faktisk gir bedre helse, sa Ståle Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre og fastlege, i sitt innlegg.
Del av en internasjonal bevegelse
Kampanjen er del av den internasjonale bevegelsen «Choosing Wisely», som arbeider for å redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger. I Norge er arbeidet organisert gjennom satsingen «Gjør kloke valg».
I omtalen av arrangementet ble det vist til at et betydelig antall pasienter skades av behandling som ikke har tilstrekkelig faglig grunnlag. Feil bruk av antibiotika ble også trukket fram som et eksempel på tiltak som kan få alvorlige konsekvenser både for den enkelte pasient og samfunnet.
Samtidig peker arrangørene på at sterke drivkrefter kan gjøre det vanskelig å begrense unødvendig behandling. Både økonomiske insentiver, teknologiske muligheter og forventninger hos politikere, helsepersonell og pasienter kan bidra til at «mer» ofte oppfattes som bedre.
Advarer mot sparefokus
I avslutningsdebatten deltok Legeforeningens president Anne-Karin Rime sammen med statssekretær Renate Tårnes i Helse- og omsorgsdepartementet, administrerende direktør Øyvind Bakke ved Sykehuset i Vestfold og dekan Hanne F. Harbo ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Rime understreket at arbeidet med kloke valg må forankres i fagmiljøene.
– Det er fagmiljøene som må lede an. Styrken ved Gjør kloke valg er at anbefalingene om hva vi bør gjøre mindre av, kommer fra fagfolkene selv. Det må være bottom-up, ikke top-down, sa hun.
Samtidig advarte hun mot at økonomiske besparelser blir hovedbegrunnelsen for arbeidet.
– Hvis innsparing blir målet, risikerer vi å miste tilliten hos både pasientene og befolkningen. Ledelsen ved sykehusene og i kommunene må samtidig skape gode rammer for at fagfolk kan gjøre kloke valg i den kliniske hverdagen, sa Rime.
Bredt samarbeid
«Gjør kloke valg» har de senere årene vokst til et omfattende tverrprofesjonelt samarbeid. Ifølge arrangørene deltar i dag 16 profesjonsforeninger i et samarbeidsforum for Gjør kloke valg. Her finner vi også Norsk Fysioterapeutforbund.
Til sammen representerer disse, i følge Legeforeningen, over 500 000 medlemmer.
Budskapet fra debatten under Arendalsuka var at målet ikke er å gjøre mindre for pasientene, men å gjøre det som har dokumentert nytte.
