Håndteres hjernerystelse godt nok? Debatten gikk under Arendalsuka
Hjernerystelse rammer svært mange nordmenn hvert år, men oppfølgingen ser ut til å variere. To fysioterapeuter valgte å sette temaet på plakaten, og debatten gikk i Hjerneteltet torsdag under Arendalsuka.
Dette var bakteppet da podcasten SkalleBank-Hjernerystelse inviterte til debatt i Hjerneteltet under Arendalsuka torsdag. Fysioterapeutene Narve Bjørneseth og Lars Martin Fischer er hjernene bak podcasten, og arrangerte debatten.
Bjørneseth var inntil nylig faggruppelder i Faggruppen for nevrologisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund. Han er for tiden varamedlem i den samme faggruppa.
Titusenvis av tilfeller i året
Bjørneseth og Fischer pekte på at hjernerystelse er blant de vanligste nevrologiske tilstandene i befolkningen, og at de fleste pasientene håndteres i primærhelsetjenesten. Og med en anslått årlig forekomst på mellom 16.500 og 38.500 tilfeller i Norge, får fastleger og andre primærkontakter en sentral rolle i vurdering og oppfølging av pasientene.
Samtidig utvikler ifølge fysioterapeut-duoen om lag 10 til 15 prosent langvarige plager som varer mer enn fire uker. For disse kan symptomer som hodepine, svimmelhet og kognitive vansker føre til lengre sykefravær og redusert funksjon i hverdagen.
Mange sykmeldinger
- Videre sykmeldes anslagsvis mellom 10.000 og 25.000 personer årlig etter hjernerystelse. Mellom 1.500 og 5.000 av disse har sykefravær som varer utover fire uker. De samlede samfunnskostnadene knyttet til langvarig sykefravær anslås til mellom 60 og 750 millioner kroner årlig, ifølge de to fysioterapeutene.
Debatten tok for seg hvordan hjernerystelse bør håndteres de første ukene etter skaden, hvem som trenger tett oppfølging, når sykmelding er hensiktsmessig og om en mer målrettet innsats i primærhelsetjenesten kan redusere risikoen for langvarige plager.
- Men hvor, og av hvem skal pasientene få de gode rådene, spurte Fischer innledningsvis.
Det som var bra i går, er ikke nødvendigvis bra i dag
Torill Skansen forsker blant annet på hjernerystelse ved NTNU, og viste til anbefalinger ved St Olavs hospital, der hun er overlege. Hun sa at for eksempel at det å hvile i et mørkt rom ikk er et godt råd i 2026.
Hun la til at helsepersonell må være obs ved sterke symtomer i en akuttfase.
Hun sa også at hun ønsker et enda bedre samarbeid med fastleger fra spesialisthelsetjenesten, og mente at det ikke alltid blir gitt gode nok råd av fastleger når det gjelder hjernerystelse.
Helge Skirbekk er leder i Hjernerystelsesforeningen og professor i helsekompetanse, og sa seg enig med Skansen, basert på egne erfaringer.
- Det er tilgjengelig og godt faglig materiell tilgjengelig, sa Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen og fastlege.
Han la vekt på at faget hele tiden er i utvikling, og det som har vært gode råd før, ikke nødvendigvis er det i dag.
- Det gjelder å holde seg oppdatert, for eksempel på Helsenorge, som han trakk frem ved flere anledninger.
Og advarte samtidig mot søk på sosiale medier og i kunstig intelligens.
- Vi er ansvarlige for den behandlingen vi gir, la Narve Bjørneseth til.
Vil ha bedre samarbeid
Bjørneseth og Fischer mente at få tiltak har potensial til å gi større gevinst både for den enkelte pasient og for samfunnet enn bedre håndtering av hjernerystelse.
Skansen fortalte at de oppdaterte anbefalingene fra St. Olavs hospital når det gjelder hjernerystelse spres i disse dager.
Hun sa også at en godt fungerende primærhelsetjeneste, med bedre samarbeid mellom flere helseprofesjoner, kan avhjelpe spesialisthelsetjenesten i større grad enn hva som er tilfellet i dag når det gjelder denne typen plager.
- Her ligger et uutnyttet potensial, sa Skansen.
