Uenige om fysioterapi til alle etter fødsel

ARENDALSUKA: Mange kvinner får plager etter svangerskap og fødsel. Likevel er det tilfeldig om de får hjelp, mener Norsk Fysioterapeutforbund.

– Vårt forslag er at alle skal få et tilbud om en time til fysioterapeut med kvinnehelsekompetanse, cirka tolv uker etter fødsel, sa Signe Nilssen Stafne, leder av faggruppen for kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund.

Ifølge Stafne rapporterer 19 prosent om lekkasje av luft og avføring opptil ett år etter fødsel. Over 30 prosent har urinlekkasje, og 35 prosent har smerter ved samleie. Hun viste også til at 20 prosent har rygg- og bekkensmerter, mens 10–15 prosent har depressive symptomer.

– Det er store tall vi snakker om. Dette angår mange pasienter, sa Stafne.

Hun mener dagens oppfølging ikke fanger opp kvinnene godt nok.

– Det er plager som er tabubelagt. Det er mange som ikke har språk for å snakke om det. Og det er altfor mange som har forsøkt å fortelle om det og blitt avvist med at «du har jo tross alt født. Det er normalt, sånn er det bare».

Vil inn med fysioterapeut

I dag møter mange kvinner jordmor eller fastlege til etterkontroll. Fysioterapeutene mener en egen konsultasjon hos fysioterapeut rundt tolv uker etter fødsel kan være et viktig supplement.

– Rundt tolv uker ønsker vi å komme inn med vår kompetanse, blant annet med veiledning om hva som er normale symptomer, hjelp til opptrening av muskulaturen i bekkenbunnen og magen og avdekking av andre behov, sa Stafne.

Hun understreket at fysioterapeutene ikke ønsker å overta oppgaver fra jordmødre eller fastleger.

– Dette er ikke en profesjonskamp. Det er et utvidet tilbud til barselkvinner, sa Stafne.

Jordmorforbundet støtter forslaget.

Sara Fugledal Wiik, leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund, mener det er vanskelig å fange opp alle kvinner med plager i dagens system.

Hun fortalte at kvinner noen ganger først snakker om plagene sine når de blir gravide på nytt.

– Det er så tabubelagt og vanskelig. Man tenker kanskje at det er normalt, og så er det ikke normalt, sa Fugledal Wiik.

Hun mener fysioterapeuter med kvinnehelsekompetanse kan tilføre helsestasjonene kompetanse som jordmødre og fastleger ikke har.

– Jeg kan ikke det som dere kan. Jeg tror at hvis vi hadde jobbet i lag, tverrfaglig, så hadde det blitt veldig bra, sa hun.

Skeptisk til tilbud til alle

Yngvild Hannestad, visepresident i Den norske legeforening, er enig i at kvinnehelsefysioterapeuter har viktig kompetanse. Hun er likevel skeptisk til at alle kvinner automatisk skal få en fysioterapeutisk konsultasjon.

– Jeg er litt usikker på tilnærmingen til at dette skal være en rutine for alle, sa Hannestad.

Hun mener et slikt tilbud også kan sende et uheldig signal.

– Vi kan jo også på en måte være med på å sykeliggjøre ting som er normale fysiologiske forandringer. Ingenting blir helt sånn som før etter en fødsel.

Samtidig understreket hun at kvinner som trenger hjelp, skal få den.

– De som trenger hjelp, skal selvfølgelig få hjelp.

Hannestad mener også helsepersonellmangelen må tas med i vurderingen.

– I en tid med ressursknapphet må vi tenke oss veldig godt om i forhold til nye tilbud vi innfører, sa hun.

Hun viste til Vestland, der det ifølge henne er rundt 6500 fødsler i året og ni fysioterapeuter med den aktuelle spesialkompetansen i offentlige stillinger.

– Det er jo et enormt gap der, sa Hannestad.

Hun mener helsevesenet må bli bedre til å finne kvinnene som trenger mest hjelp, uten å lage parallelle løp.

– Vi må lage gode samarbeid, tverrfaglighet for de som trenger det.

Regjeringen vil bruke kompetansen bedre

Statssekretær Renate Tårnes (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet mener barselomsorgen må bli mer sammenhengende.

Hun trakk fram tre mål: bedre samarbeid mellom sykehus og kommune, tidligere oppfølging av både fysisk og psykisk helse og bedre bruk av den samlede kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

– Kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, sa Tårnes.

Hun mener bedre oppgavedeling og tverrfaglighet blir nødvendig fordi helsevesenet mangler både penger og personell.

– Vi må bruke den kompetansen bedre, først og fremst for å gi en bedre helsetjeneste til folk, sa hun.

Tårnes viste blant annet til arbeidet med en ny helsereform og prosjekter som skal prøve ut nye måter å organisere tjenestene på.

Men da hun ble spurt om hvordan et nylig stortingsvedtak om å sende kvinner en påminnelse via Helsenorge om å bestille konsultasjon hos fysioterapeut skal følges opp, kunne hun ikke gi noe klart svar.

– Jeg kan ikke stå her i dag og si hvordan det konkret skal bli fulgt opp. Det kjedelige svaret er at vi må få lov til å komme tilbake til det når vi har funnet ut av det, sa Tårnes.

Hun var samtidig positiv til å bruke Helsenorge til å minne kvinner om oppfølging.

Uenige om veien videre

Panelet var i stor grad enige om at kvinner med plager etter fødsel må få bedre hjelp. Uenigheten handler først og fremst om hvordan hjelpen skal organiseres.

Fysioterapeutene mener et tilbud til alle kan gjøre det lettere å oppdage plager som mange ikke selv tar opp. Jordmødrene mener det kan bidra til å avdekke problemer som ellers forblir skjult.

Legeforeningen mener på sin side at helsevesenet må prioritere dem som har størst behov, og at nye tilbud må veies mot mangelen på helsepersonell.

Hannestad peker også på at mange kvinner allerede har kontakt med fastlege, jordmor og helsestasjon.

– Vi må ikke glemme at veldig mange har et tilbud i strukturene vi har i dag, sa hun.

For Stafne er en fysioterapeutisk konsultasjon etter fødsel først og fremst et forebyggende tiltak.

– Kroppen har gjort en kjempejobb, en kjempeinnsats. Den kan trenge litt hjelp for å få funksjonen tilbake, sa hun.

Debatten ga dermed ikke noe svar på hvordan tilbudet skal organiseres. Men deltakerne var enige om én ting: Kvinner med plager etter fødsel må få bedre oppfølging.