
-Vær forsiktig med provokasjon ved bekkenleddsmerter
- Ikke bruk provokasjonstester ved bekkenleddsmerter med mindre du er avhengig av svaret, mener Britt Stuge og Nina Theodorsen.
Nina Theodorsen er tidligere leder for NFFs faggruppe for kvinnehelse. Hun sier at hun har mest nytte av gangtester i møte med pasienter med bekkenleddsmerter.
-Deler av testapparatet er det uetisk å utføre på denne pasientgruppa, for eksempel om de knapt kan gå når de kommer hjem. Fysioterapeutene må også tenke på pasientrelasjonen. Om de skal trygge pasienten på tørre å bevege seg, må de ikke påføre pasienten mer smerter enn nødvendig, sier hun. Theodorsen sier at å stå på ett bein kan være smertefullt for flere med bekkenleddsmerter, og at det må tas i betraktning om de gravide skal utføre Stork-testen. Stork-testen er en ett-bens stående test som benyttes til å vurdere vektbæringsstrategier. Hun sier at om pasienten sier at det er vondt å utføre dette, bør fysioterapeuten ta dem på ordet.
Nylig disputerte Lene Christensen, som blant annet hadde sett på bevegelsesmønstre og -strategier hos gravide med bekkenleddsmerter, sammenlignet med gravide uten slike smerter og ikke-gravide.
Hun fant at bekkenleddsmerter i 2. trimester påvirker gange og Timed Up & Go, men fant ikke noe mønster som skilte seg ut for denne gruppa på Stork-testen.
Kan brukes på enkeltpasienter
Forsker og fysioterapeut Britt Stuge ved Oslo universitetssykehus blir spurt om hvilke råd hun vil gi klinikere rundt Stork-testen. Hun var medveileder for Christensen, og viser til at doktorgradsavhandlingen viste store individuelle forskjeller i bevegelsesmønster og -strategi, som gjorde at det ikke ble noe mønster på gruppenivå.
-Det er annerledes i klinisk praksis, der kan det ha klinisk nytte å sammenligne høyre og venstre side om samme pasient er referanse. En modifisert form av Stork kan da avdekke pasientens evne til å stå på ett bein uten å måtte kompensere med tyngdeforskyvning. En sideforskjell kan indikere svakhet på en side, og sammen med andre tester gi grunnlag for å anbefale styrke og stabilitetstrening, sier hun.
Stuge understreker at doktorgradsavhandlingen ikke gir grunnlag for å si at Stork-testen ikke bør utføres, men at den avdekket stor variasjon på gruppenivå. Theodorsen sier seg enig i Stuges tanker om testen.
Bør ikke provosere mer enn nødvendig
Også Stuge mener man bør unngå unødig provokasjon.
-I en klinisk undersøkelse bør man ha et bevisst forhold til hvilke tester som utføres, og et godt spørsmål kan være «hva skal jeg bruke svarene fra testen til?» Om du for eksempel lurer på om pasienten har et bekken- eller ryggproblem, kan det være nyttig med provokasjonstester. Er du derimot overbevist om at det er bekkenet, bør du bare gå videre med å veilede pasienten.
Hun sier at Stork-testen kan benyttes for å provosere smerter i symfysen, men det i seg selv gir ikke noe med tanke på behandling - og en undersøkelse bør ikke provosere mer enn nødvendig.
En annen test som brukes, er P4-testen.
-Dersom en kvinne med bekkenplager har blitt testet med denne testen tidligere og skal testes på ny, ser man ofte at de legger de seg ned på benken og holder pusten - for de vet hva som kommer. Det er ikke god pasientbehandling, sier Theodorsen.
Kan teste stående eller liggende
Hun viser til at det er viktig å utelukke andre diagnoser, men at det er mange tester som kan gjøres liggende og stående, og at fokuset bør være på å se på funksjon. Kvinnen bør hjelpes til å kunne være mest mulig i aktivitet innenfor sitt smertebilde.
Hun mener at nyutdannede fysioterapeuter i større grad bør gjøre tester.
-Etter hvert som du får større mengde erfaring, er det lettere å se på hvordan kvinnen beveger seg og bestemme hva du skal gjøre videre. Det viktigste er anamnesen, og høre på hva kvinnen sier, sier Theodorsen.
Related articles
-
Kvinnehelse-fysioterapeuter krever bedre barselomsorg – demonstrerer foran Stortinget
NFFs faggruppe for kvinnehelse demonstrerer onsdag foran Stortinget med krav om bedre barselomsorg. KrF ønsker at alle nybakte mødre skal få én time hos fysioterapeut etter fødsel.
-
Kvinner er ikke små menn
Som fysioterapeuter kan vi stå i fremste rekke for å sette kvinnehelse på agendaen.
-
Slik kan du bli bedre til å hjelpe nybakte mødre
Nybakte mødre sendes hjem fra sykehus uten time med fysioterapeut, og på seksukerskontrollen blir det sjelden snakket om fødselsskader, sex eller inkontinens. På Fysioterapikongressen får du vite hvordan du kan hjelpe kvinnene.
-
Urinlekkasje: Setter unge, kvinnelige idrettsutøvere på agendaen
Ønsker du å vite mer om hvordan du hjelper unge, kvinnelige idrettsutøvere som sliter med lekkasje? Faggruppen for kvinnehelse setter temaet på kartet under Fysioterapikongressen i mars.
-
Skal se på effekten av somatokognitiv terapi
Doktorgradsstipendiat Kristine Grimen Danielsen skal undersøke effekten av somatokognitiv terapi for kvinner med provosert vestibulodyni – eller langvarige underlivssmerter forbundet med samleie.
-
Når underlivet trenger fysioterapi
De har smerter under samleie, må alltid være i nærheten av et toalett og snakker om underlivet som "noe der nede". Hver fjerde kvinne vil i lølpet av livet ha smerter i underlivet, men bare et fåtall av dem tør snakke om det.