Bør NFF legge ned sitt femdagers kurs i medisinsk treningsterapi (MTT)?
Tom Arild Torstensen stiller i dette innlegget spørsmålet om NFFs femdagers kurs i medisinsk treningsterapi (MTT) bør legges ned:
- Jeg mener at kurset helt utelater all klinisk forskning på effekt av MTT som er gjort de siste 10 til 15 årene. Videre utelater kurset referanser til alle publikasjoner, herunder bokkapitler og kasuistikker, publisert i Nordiske og internasjonale tidsskrifter. NFF burde være en garantist for at egne kurs er evidensbaserte og i tråd med den siste viten. Dette er beklageligvis ikke tilfelle for femdagers MTT-kurset, skriver Torstensen i dette innlegget.
Nylig fikk jeg teorimanualen til NFFs femdagers kurs i MTT. Manualen ble brukt på kurset som ble gjennomført i Oslo 24.- 28. oktober 2013. Det var en meget tykk manual på flere hundre sider med mange powerpointbilder. Jeg lette med «lys og lykte» etter informasjon om artikler og referanser på studier omhandlende effekt av MTT. Jeg lette også etter referanser på artikler som gjennom kasuistikker beskriver teorigrunnlaget for MTT, samt beskriver praktiske eksempler på MTT. Jeg fant ingenting - ikke en eneste referanse.
Det er merkelig at kollegaer som holder kurs i MTT i NFFs regi totalt overser all den kunnskap om MTT som de siste 10-15 årene har blitt jevnlig publisert i bøker, i artikler i nordiske fysioterapi-tidsskrifter og i publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Etter å ha lest igjennom teorimanualen så er det tydelig at man har valgt å ignorere det kollegar og jeg har publisert de siste 10-15 årene.
Hvorfor?
NFFs kurs må baseres på forskning og beste kliniske praksis. Derfor burde det være en selvfølge at det på NFFs kurs i MTT presenteres relevante publikasjoner og resultater fra kliniske studier på metoden som kurset omhandler. Så hva gikk deltakerne på kurset 24.-28.10. glipp av? Jo, at høyrepetitiv høydose MTT har vist seg å være en effektiv behandling for pasienter med langvarige ryggsmerter med eller uten isjias (1), effektiv for pasienter med langvarig subakromial smerte (2,3,4,5,6), effektiv for pasienter med langvarig fremre knesmerte (7,8), effektiv som rehabilitering etter artroskopisk kirurgi på grunn av knesmerte med påvist degenerasjon av menisken (9,10) og like effektiv som artroskopisk kirurgi for pasienter med knesmerte med påvist degenerasjon av menisken (11).
Noe av det mest spennende med vår forskning er at effekten av MTT-behandlingen opprettholdes 12 måneder etter avsluttet behandling. Dette har vi vist i tre forskjellige kliniske studier, hos pasienter med langvarige skuldersmerter (3), hos pasienter med langvarig fremre knesmerter (8), samt hos pasienter operert for degenerativ meniskskade (10). I en systematisk oversiktsartikkel på effekt av trening på skuldersmerter (12), er vår studie (2) den som viser størst «size effect».
I Gøteborg er det gjennomført en klinisk studie hvor MTT ble sammenlignet med akupunktur og avspenning for pasienter med spenninsghodepine. Her kom også MTT meget positivt ut (13,14).
De som deltar på NFFs femdagers MTT-kurs går også glipp av alle kasuistikker som beskriver hvordan MTT brukes som behandling for pasienter med langvarig subakromial smerte (15,16,17,18), for en pasient etter ryggoperasjon (19), for en pasient med langvarig ryggsmerte med isjias (20) og for en pasient etter kirurgi (hofteplastikk) (21).
Oddvar Holten utviklet MTT på 1960-tallet, og var nyskapende innen vårt yrke. Jeg var så heldig å få arbeide med Oddvar Holten den siste tiden før han pensjonerte seg (22,23), og tok over Holten Institutt i Oslo og drev det i ti år før jeg flyttet til Stockholm. Oddvar og jeg hadde mange diskusjoner om hvordan MTT burde utvikles videre. Viktige områder var kliniske studier og kasuistikker; hvordan beskrive MTT som behandling av forskjellige pasientkategorier? Dette er hva undertegnede, sammen med dyktige kolleger, har brukt mye tid og energi på å gjøre. Andre, som også arbeider med MTT, har valgt å ikke legge ned noe energi på dette. Dessverre gjenspeiles dette i den flere hundre sider tykke kursmanualen.
Jeg er nå spent på å høre hvordan det på et femdagers grunnkurs i MTT er mulig å overse all den kunnskap som er referert til, og om NFF har noen planer om å hjelpe de kursansvarlige slik at de oppdaterer seg på den metoden som de selv underviser i? Det fortjener de fysioteraputer som intetanende melder seg på kurset og tror at de over fem dager får presentert forskning som viser at MTT er en evidensbasert behandling. Det får de idag ikke.
Tom Arild Torstensen, tom.torstensen@holteninstitute.com
Referanser:
1.Torstensen TA, , Ljunggren AE, Meen HD, Odland E, Mowinckel P, Geijerstam S. Efficiency and costs of medical exercise therapy, conventional physiotherapy, and self-exercise in patients with chronic low back pain. A pragmatic, randomized, single-blinded, controlled trial with 1-year follow-up. Spine (Phila Pa 1976). 1998;23:2616-24
2.Østerås H, Torstensen TA, Haugerud L, Østerås B. Dose response effects of graded therapeutic exercises in patients with long-standing subacromial pain. Adv Physiother 2008, 1-11, iFirst article
3.Østerås H, Torstensen TA, Østerås B. High-dosage medical exercise therapy in patients with long-term subacromial shoulder pain: a randomized controlled trial. Physiother Res Int. 2010 ;15:232-42.
4.Østerås H, Torstensen TA. The dose-response effect of medical exercise therapy on impairment in patients with unilateral longstanding subacromial pain. Open Orthop J. 2010;4:1-6.
5.Østerås H, Torstensen TA, Arntzen G, S Østerås B. A comparison of work absence periods and the associated costs for two different modes of exercise therapies for patients with longstanding subacromial pain. J Med Econ. 2008;11:371-81
6.Østerås H, Myhr G, Haugerud L, Torstensen TA. Clinical and MRI findings after high dosage medical exercise therapy in patients with long lasting subacromial pain syndrome: a case series on six patients. J Bodyw Mov Ther 2010;14:352-60.
7.Østerås B, Østerås H, Torstensen TA, Vasseljen O. Dose-response effects of medical exercise therapy in patients with patellofemoral pain syndrome: a randomised controlled clinical trial. Physiotherapy 2013;99:126-31.
8.Osterås B, Osterås H, Torstensen TA. Long-term effects of medical exercise therapy in patients with patellofemoral pain syndrome: Results from a single-blinded randomized controlled trial with 12 months follow-up. Physiotherapy 2013;99:311-316.
9.Osteras H, Osteras B, Torstensen TA. Medical Exercise Therapy is Effective After Arthroscopic Surgery of Degenerative Meniscus of the Knee: A Randomized Controlled Trial. J Clin Med Res 2012;4:378-384.
10.Østerås H, Østerås B, Torstensen TA. Effectiveness of medical exercise therapy in patients with postoperative unilateral knee pain: a randomized controlled trial with one year follow-up. (papirversjon 2013) Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2012 Dec 23. [Epub ahead of print]
11.Østerås H, Østerås B, Torstensen TA. Medical exercise therapy and not arthroscopic surgery resulted in decreased depression and anxiety in patients with degenerative meniscus injury. J Bodyw Mov Ther. 2012 ;16:456-63.
12.Marinko LN, Chacko JM, Diane D, Chacko CC. The effectiveness of therapeutic exercise for painful shoulder conditions: a meta-analysis. J Shoulder Elbow Surg 2011;?:1-9.
13.Söderberg E, Carlsson J, Stener-Victorin E, Dahlöf C. Subjective well-being in patients with chronic tensiontype headache: effects of acupuncture, physical training, and relaxation training. Clin J Pain. 2011;27:448-456.
14.Söderberg E, Stener-Victorin E, Carlsson J. Chronic tension-type headache treated with acupuncture, physical training and relaxation training. Between group differences. Cephalalgia. 2006; 26:1320–1329.
15.Torstensen TA, Meen HD, Stiris M. The effects of medical exercise therapy on a patient with chronic supraspinatus tendinitis. Diagnostic ultrasound – tissue regeneration: a case study. J Orthop Sports Phys Ther 1994;20:319-327
16.Torstensen TA, Østerås H, Harms-Ringdahl K. Dose-respons effekt ved bruk av medisinsk treningsterapi ved langvarig subakromialt smertesyndrom. Fysioterapeuten (Norwegian) 2005;72 (nr 10):18-24.
17.Torstensen TA, Østerås H, Harms-Ringdahl K. Høj treningsdos hjalp på skuldersmerter. Fysioterapeuten (Danish) 2006; (6 marts):4-14.
18.Torstensen TA, Østerås H, Äng B. Fysioterapi for skuldersmerter – mer en placebo? Fysioterapeuten (Norwegian) 2008; 75:18-24.
19.Torstensen TA. Medisinsk treningsterapi etter ryggoperasjon. Fysioterapeuten 1993; 60 (8):11-17. Norwegian.
20.Torstensen TA. A software programmer and sportsman with low back pain and sciatica. In: Jones M and Rivett DA, red. Clinical Reasoning for Manual Therapists, Edinburgh; Butterworth Heineman, 2004, pp 275-311.
21.Formo A, Stephani M, Torstensen TA. Medisinsk treningsterapi etter total protese operasjon av hofteleddet – en kasuistikk. Fysioterapeuten 1997;64 (10):24-29 Norwegian.
22.Torstensen TA. Medisinsk treningsterapi og manuell terapi. Fysioterapeuten 1990;57:16-19. Norwegian.
23.Holten O, Torstensen TA. Medical Exercise Therapy, the basic principles. Fysioterapeuten 1991,9:27-32. Norwegian. Special issue in English to WCPTs 11th international congress in London 1991.