Bruk av Pasientspesifikk Funksjons-skala (PSFS) til å måle grad av måloppnåelse for pasienter med hjerneslag

Janne Evensen, Spesialfysioterapeut og spesialist i nevrologisk fysioterapi, PhD, Sykehuset Innlandet, Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik. Epost: janne.evensen@sykehuset-innlandet.no.

Helene L. Søberg, professor, PhD, OsloMet-storbyuniversitet.

Unni Sveen, professor, PhD, OsloMet -storbyuniversitet.

Knut Hestad, professor, PhD, Sykehuset Innlandet.

Jenni Moore, PhD, Regionalt Kompetansesenter for Rehabilitering (RKR).

Berit A Bronken, Førsteamanuensis, PhD, Universitetet Innlandet.

Janne Evensen disputerte 25. mars 2025 ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Bakgrunn

I rehabilitering er det anbefalt å benytte et pasientrapportert utfallsmål (PROM) for å måle pasientenes opplevelse av egen funksjon og for å måle grad av måloppnåelse (1, 2). I litteraturen er det ikke funnet egnede instrumenter for pasienter med hjerneslag (3, 4). Pasientspesifikk Funksjons-skala (PSFS) er et PROM som kan være egnet til formålet. Pasientene identifiserer 1-5 viktige aktiviteter de har vansker med å utføre på grunn av skade eller sykdom. De angir så hvor godt de utfører aktivitetene på en skala fra 0-10 (5, 6). Pasientenes valgte aktiviteter kan defineres som rehabiliteringsmål slik at grad av måloppnåelse kan måles.

Målet med studien var å undersøke PSFS som et verktøy til å identifisere, dokumentere og måle rehabiliteringsmål for pasienter med hjerneslag ved å undersøke anvendelighet, måleegenskaper, samt ved å utforske innholdet i pasientenes PSFS-mål. 

Metode

Studiene ble gjennomført på en rehabiliteringsavdeling i sykehus. PSFS ble brukt i en målsamtale mellom pasient og koordinator hvor spesifikke, kortsiktige mål som kunne være en aktivitet i PSFS, ble identifisert.

Undersøkelsen av måleegenskapene (validitet, reliabilitet, responsivitet og tolkbarhet) fulgte COSMIN-standarden (7). Pasientenes mål ble kategorisert ved hjelp av rammeverket Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) (8).

Resultat

Anvendelighet av PSFS

Femtifire av 59 deltakere gjennomførte PSFS. De fem som ikke gjennomførte, hadde alvorlige språklige eller kognitive vansker, men identifiserte minst én aktivitet, selv om de ikke kunne skalere aktiviteten. PSFS-skåren økte i gjennomsnitt med 2,6 poeng fra innleggelse til utskrivelse. Tiden brukt på å identifisere mål og gjennomføre PSFS var i gjennomsnitt 28 minutter (9).

Måleegenskaper til PSFS

Validiteten og reliabiliteten var tilfredsstillende (ICC 0,81). PSFS hadde tilfredsstillende evne til å fange opp endringer (responsivitet) under oppholdet (AUC = 0,74), men vi fant en lav responsivitet fra utskrivning til 3 måneder etter utskrivning (AUC=0,30). En tak-effekt ble observert tre måneder etter utskrivelse. Tak-effekten kan ha redusert PSFS sin kapasitet til å fange opp forbedringer og dermed bidratt til lav responsivitet fra utskrivelse til 3 mnd etter utskrivelse.

Smallest Detectable Change (SDC) var 1,94 som indikerer at en nedring på 2 poeng kan anses som reell. Minimal Important Change (MIC) var 1.58 poeng (10).

Innhold i målene

«Gange», «Egenomsorg», «Bevegelses-relatert funksjon» og «Bruk av armer» var de største gruppene av PSFS-mål. Bare halvparten av PSFS-målene samsvarte med de 5 områdene gange, ADL, syn, språk og kognisjon som ble målt med standardiserte måleinstrumenter i denne studien. Av deltakere med begrensninger i gangfunksjon syn og kognisjon hadde 85% mål som dreide seg om gange. Når det gjaldt var de respektive prosentene 16% og 10% (11).

Konklusjon

Funnene indikerer at PSFS er egnet til å identifisere, dokumentere og måle grad av måloppnåelse for pasienter i sub-akutt slagrehabilitering når den ble brukt i en samhandling mellom pasient og fagperson.

Takk til Sykehuset Innlandet som har finansiert doktorgraden og til Fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet hvor jeg har vært tilknyttet.

En stor takk til mine 4 veiledere og medforfattere som har bidratt med høy kompetanse og solid erfaring.

Sist, men ikke minst; takk til pasientene som sa ja til å delta i studien og mine ledere og kollegaer for hjelp til datainnsamling og oppmuntring underveis. 

Referanser

1. Norwegian Directorate of Health. Pakkeforløp hjerneslag. Oslo; 2019.

2. Moore JL, Potter K, Blankshain K, Kaplan SL, O'Dwyer LC, Sullivan JE. A Core Set of Outcome Measures for Adults With Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. J Neurol Psys Ther. 2018;42(3):174–220.

3. Pathak A, Wilson R, Sharma S, Pryymachenko Y, Ribeiro DC, Chua J, et al. Measurement Properties of the Patient-Specific Functional Scale and Its Current Uses: An Updated Systematic Review of 57 Studies Using COSMIN Guidelines. J Orthop Sports Phys Ther. 2022:1–40.

4. Moore CL, Kaplan SL. A Framework and Resources for Shared Decision Making: Opportunities for Improved Physical Therapy Outcomes. Phys Ther. 2018;98(12):1022–36.

5. Stratford P, Gill C, Westaway M, Binkley J. Assessing Disability and Change on Individual Patients: A Report of a Patient Specific Measure. 1995;47 (4):258–63.

6. Grotle M, Kjeken I. Patient-Specific Functional Scale, Norwegian translation. Unpublished. 1996.

7. de Vet HC, Knol DL, Terwee CB, Mokkink LB. Measurement in Medicine: a practical guide. Cambridge: Cambridge University Press; 2010.

8. Cieza A, Fayed N, Bickenbach J, Prodinger B. Refinements of the ICF Linking Rules to strengthen their potential for establishing comparability of health information. Disabil Rehabil. 2019;41(5):574–83.

9. Evensen J, Soberg HL, Sveen U, Hestad KA, Bronken BA. The Applicability of the Patient-Specific Functional Scale (PSFS) in Rehabilitation for Patients with Acquired Brain Injury (ABI) - A Cohort Study. J Multidiscip Healthc. 2020;13:1121–32.

10. Evensen J, Soberg HL, Sveen U, Hestad KA, Moore JL, Bronken BA. Measurement Properties of the Patient-Specific Functional Scale in Rehabilitation for Patients with Stroke: A Prospective Observational Study. Phys Ther. 2023.

11. Evensen J, Soberg HL, Sveen U, Hestad KA, Moore JL, Bronken BA. Individualized goals expressed by patients undergoing stroke rehabilitation: an observational study. J Rehabil Med. 2024;56:jrm15305.