Verdenskongressen: Fysioterapeuter møter økende og ulike utfordringer i møte med en aldrende befolkning

TOKYO: Den globale befolkningen blir stadig eldre. Innen 2050 forventes andelen mennesker over 65 år å øke fra 10% til 16%. Denne utviklingen stiller store krav til helsevesenet – og særlig til fysioterapeuter, som spiller en nøkkelrolle i forebygging, rehabilitering og helsefremmende arbeid blant eldre.

Under et symposium på Verdenskongressen i Tokyo ble det fredag satt søkelys på hvordan fysioterapipraksis, utdanning, forskning og helsepolitikk må tilpasses for å møte behovene til en aldrende befolkning. Målet var å identifisere utfordringer fysioterapeuter står overfor, og å lære av globale og regionale løsninger.

– Vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner og støtter fysioterapeuter i møte med eldre pasienter, sa Sonia Souto Camba, som åpnet symposiet. Hun understreket betydningen av å dele erfaringer på tvers av landegrenser og fagmiljøer.

Globale perspektiver – lokale løsninger

Symposiet samlet eksperter fra ulike deler av verden. Amara Perera presenterte funn fra CAPAGE-prosjektet i Sri Lanka, som kartla barrierer og muligheter for fysioterapi i lav- og mellominntektsland. Hun fremhevet viktigheten av kulturelt tilpassede intervensjoner.

Fra Nederland delte Rudi Steenbruggen innsikt i hvordan ny teknologi kan forbedre kvaliteten på fysioterapi for eldre pasienter på sykehus. Kesia Castro fra Brasil ga et innblikk i modeller for sosial- og helsetjenester for eldre i Latin-Amerika.

– Det er avgjørende at vi lærer av hverandre. Europa har kommet langt med velferdsteknologi, mens Øst-Asia står midt i en overgang fra familieomsorg til profesjonell pleie, sa Steenbruggen.

Behov for endring

Deltakerne fikk også mulighet til å dele egne erfaringer i en interaktiv sesjon. Diskusjonene viste tydelig at det er behov for mer spesialisert kompetanse innen geriatri, og for utvikling av nye, pasientsentrerte behandlingsmodeller.

Symposiet ble avsluttet med en oppfordring til fysioterapeuter om å reflektere kritisk over egen praksis og bidra til utviklingen av mer effektive forebyggings- og rehabiliteringstiltak.

– Dette handler ikke bare om behandling, men om å gi eldre mennesker muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, sa Souto Cambra.