Høyesterett strammer inn bruken av «særlig uavhengig stilling»
En prosjektleder som var unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, hadde likevel krav på overtidsbetaling, slår Høyesterett fast.
Publisert
Saken gjelder en prosjektleder i et entreprenørfirma som var klassifisert i en såkalt særlig uavhengig stilling. Da arbeidsgiveren senere gikk konkurs, fremmet han krav om overtidsbetaling for timer som verken var kompensert med lønn eller avspasering.
Høyesterett ga arbeidstakeren, som var NITO-medlem, medhold.
NITO opplyser samtidig om at rundt 25 prosent av organisasjonens medlemmer i privat sektor er berørt av denne saken.
– Spørsmålet er om du styrer selv hvor mye du jobber
Retten understreker at det ikke er nok å ha et selvstendig arbeid med stort ansvar for å falle inn under unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene. Det avgjørende er i hvilken grad arbeidstakeren selv kan styre både arbeidsmengde og arbeidstid.
I en pressemelding omtaler NITO dommen som en viktig avklaring av når arbeidsgivere kan bruke kategorien «særlig uavhengig stilling».
– Spørsmålet er om du selv styrer hvor mye du jobber, sier Linn Marie Schilling Tjensvold, direktør for arbeidsliv i NITO.
Samtidig sier hun at der det fortsatt er stor reell frihet for arbeidstaker, vil dommen ikke medføre endring.
Høyesterett presiserer at unntak fra arbeidstidsreglene skal brukes restriktivt.
Les dommen (domstol.no)
Få fysioterapeuter berørt
Forbundsleder Stig Fløisand i Norsk Fysioterapeutforbund sier til Fysioterapeuten at forbundet kjenner til få fysioterapeutstillinger som er definert som "særlig uavhengige".
– Det er slik vi kjenner til nokså få stillinger av denne typen for fysioterapeuter, sier Fløisand.
Han opplyser også at forbundet han leder ikke kjenner til pågående saker blant medlemmene der arbeidsmengde og arbeidstid i særlig uavhengige stillinger har vært et tema.
