Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

Ny forskning: Modellen tidlig innsats skiller seg ut

Det er klare forskjeller mellom eldre som mottar ulike modeller for hjemmebasert rehabilitering i kommunen, viser ny forskning. De som mottar tidlig innsats er sprekere, noe som kan ha betydning for forebyggingspotensialet.

Publisert

Dette er Fysioprim:

  • Forsknings- og innovasjonsprogram som skal styrke fysioterapien som gis i primærhelsetjenesten
  • Forskningen har foregått i to runder, med siste forskningsperiode fra 2015-2020.
  • Fysioprim har blant annet hatt til formål å etablere en database over pasientdata fra fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten
  • Programmets samarbeidspartnere er departement for interdisiplinær helseforskning v/ Universitet i Oslo (UiO), departement for folkehelse og allmennpraksis v/ Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Trondheim Kommune

    Kilde: Det Medisinske Fakultet, UiOs nettsider

Forskningsstudien er den første til å beskrive hva som kjennetegner eldre som mottar ett av tre rehabiliteringstiltak i hjemmet. Med bakgrunn i data fra forskningsprosjektet Fysioprim, har forskerne sammenlignet karakteristikker ved pasienter som mottar henholdsvis hverdagsrehabilitering, ordinær fysioterapi i hjemmet og tidlig innsats. Funn fra observasjonsstudien viser at tidlig innsats skiller seg ut.

Ønsket å dokumentere forskjeller

Ingebrigt Meisingset er forsker v/ Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU. Han har forsket på variasjoner i funksjonsnivået blant eldre som mottar hjemmebasert rehabilitering i primærhelsetjenesten.
Ingebrigt Meisingset er forsker v/ Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU. Han har forsket på variasjoner i funksjonsnivået blant eldre som mottar hjemmebasert rehabilitering i primærhelsetjenesten.

Forskerne bak studien ønsket å dokumentere forskjeller mellom eldre pasienter som benyttet seg av ett av kommunens hjemmebaserte rehabiliteringstjenester.

- Vi visste at det fantes en variasjon mellom de tre modellene, allerede før vi startet forskningsprosjektet. Trondheim Kommune gjør en grundig jobb for å kartlegge brukerne av disse tjenestene. Vår hensikt var å gjøre denne informasjonen synlig, forklarer Ingebrigt Meisingset.

Dette er tidlig innsats:

  • Tverrfaglig forebyggende kommunalt rehabiliteringstilbud
  • Beregnet på hjemmeboende eldre pasienter, som opplever et økt behov for mindre hjelpetjenester i kommunen, som en rullator eller en trygghetsalarm
  • Behov for tjenesten vurderes av Helse- og velferdskontoret i kommunen, og av pasienten selv
  • Et felles mål er at pasienten skal klare seg selvstendig i dagliglivet i størst mulig grad

    Kilde: Trondheim Kommunes nettsider

Meisingset er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), og er en av forskerne bak studien.

Han er også ansatt ved Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim Kommune, hvor han jobber med forskning og fagutvikling.

Tidlig innsats fanger opp funksjonsfriskere eldre

I studien er det utført en sammenligning av pasientene i de tre modellene. Denne inkluderer skåring på velkjente kartleggingsverktøy for selvrapportert funksjon, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet.

- Et hovedfunn ved denne studien er at pasientene som mottok tjenesten tidlig innsats var betydelig mer funksjonsfriske. De hadde helt klart bedre fysisk prestasjonsevne og helserelatert livskvalitet, forteller Meisingset. Og fortsetter: - Tallene fra denne studien viser at tidlig innsats fanger opp eldre pasienter før deres fysisk funksjon er redusert til et «skrøpelig» nivå.

Meisingset understreker at det er vanskelig å dokumentere effekten av forebygging, og sier det ikke finnes noe grunnlag for å sammenligne de tre modellene på dette området.

- Det tallene viser, er at tidlig innsats lykkes i å identifisere en «ny målgruppe» av mer funksjonsfriske eldre, som vi samtidig ser at forbedrer sin funksjon ytterligere.

Her mener Meisingset at modellen representerer et unikt hjemmebasert rehabiliteringstilbud, med større forebyggende potensiale, sammenlignet med hverdagsmestring og ordinær fysioterapi i hjemmet.

Hjemmebasert rehabilitering virker

Kari Anne I. Evensen er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU og medforfatter på forskningsartikkelen
Kari Anne I. Evensen er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU og medforfatter på forskningsartikkelen

Kari Anne I. Evensen er medforfatter av forskningsartikkelen. Hun er professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og en av prosjektlederne i Fysioprim. Evensen peker på et annet viktig funn med forskningsstudien.

- Vi ser samlet at hjemmeboende eldre som mottar en av de tre undersøkte modellene for hjemmebasert rehabilitering, forbedrer seg. Sånn sett er kanskje det viktigste å få pasienten inn i et av disse rehabiliteringstilbudene. Også pasienter med en mer skrøpelig fysisk funksjon, som pasientene i hverdagsrehabilitering og ordinær fysioterapi i hjemmet, har effekt, understreker hun.

Økt potensiale for forebygging

Funnene vekker også interesse klinisk. Lars Petter Myrene er avdelingsleder for fysioterapitjenesten for voksne i Trondheim Kommune. Han mener at den «nye målgruppen» er viktig å nå ut til.

Lars Petter Myrene er avdelingsleder for fysioterapiavdelingen i Trondheim Kommune. Han mener Tidlig innsats har en viktig forebyggende effekt.
Lars Petter Myrene er avdelingsleder for fysioterapiavdelingen i Trondheim Kommune. Han mener Tidlig innsats har en viktig forebyggende effekt.

- Det store målet med et rehabiliteringstilbud til mer funksjonsfriske hjemmeboende eldre, er å bevare selvstendighet og utsette behovet for andre hjelpetjenester i kommunen, så lenge som mulig, forteller Myrene.

Her mener han at modellen tidlig innsats kan ha en avgjørende forebyggende effekt.

- Vi kommer ofte i kontakt med denne målgruppen i forbindelse med små endringer i hjelpebehovet. Det kan være en forespørsel om trygghetsalarm, eller en rullator. Da kan vi samtidig kartlegge pasientens funksjonsnivå, og sette i gang passende tiltak for å bevare funksjonsnivået og forebygge funksjonsfall. Når vi er tidlig inne, får pasienten større forutsetninger til å klare seg godt i eget hjem, i lengre tid, forklarer han.

Rom for forbedring

Selv om forskningen viser at Tidlig innsats identifiserer en «ny målgruppe» med et stort potensiale for å bevare fysisk funksjon, mener Myrene at det likevel er rom for forbedring.

- Modeller kan alltid utvikles, og skal konstant forbedres. Jeg tror ikke vi har funnet en gullstandard for forebygging gjennom rehabilitering i hjemmet, forklarer han. Og understreker samtidig: - Men vi er på riktig vei.

Powered by Labrador CMS