Helsedirektoratet: Frisklivssentralene er et kostnadseffektivt virkemiddel med uforløst potensial

Frisklivssentralene fremstår som et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer. Uten klare nasjonale krav til prioritering og organisering samt bedre finansieringsordninger, er det krevende for kommunene å satse langsiktig og systematisk på forebygging og frisklivssentraler og å oppnå likeverdig tilgang til tjenesten for alle innbyggerne.

Dette skriver Helsedirektoratet i en rapport som ble publisert denne uken. I rapporten heter det også at frisklivssentralene har potensial til å styrke den helsefremmende og forebyggende innsatsen i kommunehelsetjenesten, redusere sosial ulikhet i helse og bidra til mer bærekraftige helsetjenester. 

Trengs tydelige prioriteringer

For å lykkes med dette, mener direktoratet det trengs tydelige prioriteringer i tråd med politiske føringer og styrking av nasjonal støtte til kommunene, inkludert finansiering til videre utvikling av tilbudet.

Kostnadene til frisklivssentraler utgjør nå under 0,1 prosent av det totale helsebudsjettet i Norge, ifølge rapporten.

Dette mener deltakerne

Ifølge rapporten når frisklivssentralene ut til høyrisikogrupper. De mener at en stor andel av deltakerne har komplekse helseutfordringer. De mener også at deltakerne får bedre livskvalitet etter deltakelse, og positive endringer i fysisk og psykisk helse.

Deltakere som får oppfølging ved frisklivssentraler opplever ifølge rapporten å få god støtte til endring av levevaner og positive endringer i form av bedre kondisjon, økt livskvalitet, redusert risiko for diabetes og redusert KMI og midjemål. Deltakerne oppgir også at det å få sosial støtte og individuelt tilpasset oppfølging er viktig for motivasjon til endring av levevaner. Det er ifølge rapporten ingen studier som viser negative endringer i noen av utfallsmålene etter deltakelse på frisklivssentral.

Noe vites ikke

- Noen effekter av tilbudet i frisklivssentraler har vi mangelfull kunnskap om, heter det i rapporten fra Helsedirektoratet. 

Les også: Frisklivssentralens rolle som helsefremmende helsetjeneste: Begrensninger og muligheter

Dette gjelder blant annet hva som skjer med deltakerne etter endt oppfølging ved frisklivssentral, effekter på arbeidsdeltakelse og samfunnsdeltakelse. Det gjelder også hva som er effektive metoder og tilnærminger for å guide deltakerne over i andre tilbud, effekten av digitale tilbud, og flere samfunnsøkonomiske analyser.

Hva kan gjøres annerledes?

Helsedirektoratet påpeker at det er mulig å realisere potensialet i frisklivssentralene. De peker blant annet på følgende tiltak:

• Lovfeste helsetjenester som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer for voksne og eldre.
• Tydeliggjøre minstekrav til innhold, ressurser og kompetanse.
• Styrke samarbeid mellom frisklivssentraler, fastleger, NAV, spesialisthelsetjenesten og andre aktører.
• Evaluere status og utvikle modeller for interkommunalt samarbeid, digitale tilbud, arbeid med «utslusing» eller videreføring til andre lokale arenaer og tilbakeføring til arbeidsdeltakelse eller annen samfunnsdeltakelse.
• Styrke dokumentasjon og data fra tjenestene som grunnlag for tjenesteutvikling og forskning.
• Utvikle løsninger for bedre tilgang til informasjon om tjenesten.

Rapporten kan leses fra Helsedirektoratets nettsider.