Tre år gamle Adam mistet beinet – og begge foreldrene – i et luftangrep. Han er én av tusenvis av barn som trenger langvarig støtte fra helsepersonell. På feltsykehuset lærer rehabiliteringsteamet fra UK-Med Adam å gå igjen. Arbeidet vanskeliggjøres av mangel på proteser, og restriksjoner på viktige hjelpemidler som krykker og rullatorer.

Rehabilitering i Gazas ruiner

Fysioterapeut Osama Younis er leder for rehabiliteringsteamet i den medisinske nødhjelpsorganisasjonen UK-MED på Gaza-stripen. Hver gang han drar på jobb, er det med livet som innsats.

Publisert Sist oppdatert

Dette intervjuet ble foretatt via Teams mandag 7. juli 2025. Deltakere var fysioterapeut Osama Younis, UK-MEDs seniorrådgiver for rehabilitering innen helse, Dr. April Gamble, og journalist for Tidsskriftet Fysioterapeuten, Tone Elise Eng-Galåen. 

Younis er palestiner, 32 år gammel, gift, og har to barn. Sammen med fire andre slektninger, bor familien på 40 kvadratmeter i byen Khan Younis i den sørlige delen av Gaza-stripen. Dit flyttet de etter at deres tidligere hjem i byen Rafah, nå en del av såkalt «rød sone», ble revet, og området jevnet med jorden av israelske myndigheter.

Svært risikabelt

Som fysioterapeut i Gaza behandler han pasienter under svært krevende forhold. Å forlate hjemmet og dra til UK-Med-feltsykehuset der han jobber, regnes som svært risikabelt.

- De fleste innbyggerne i Gaza har mistet hjemmene sine, landet sitt og alt de engang eide. Nå bor de i telt i overbefolkede områder. Å få tilgang til grunnleggende nødvendigheter som mat, vann og husly, er svært krevende. Presset på oss har økt, spesielt etter at våpenhvilen tok slutt i begynnelsen av mars. Dette har påvirket helse, miljø og alle andre aspekter av livet her, sier Younis. 

Stort behov for fagfolk 

Younis ble født i byen Rafah på Gaza-stripen, og var i oppveksten mye plaget av smerter i rygg og nakke. En dag tok faren han med til fysioterapeut. Etter kun et par behandlinger, var smertene vesentlig redusert. 

- Det var da jeg begynte å drømme om selv en dag å bli fysioterapeut, forteller han. 

Utdannelsen tok han ved Al-Azhar-universitetet i Gaza by, praksisåret på det europeiske sykehuset i Al-Fukhari sør på Gaza-stripen. Deretter begynte han å jobbe som fysioterapeut for ulike lokale og internasjonale organisasjoner. Planen var å reise utenlands, men det tok ikke lang tid før han forsto hvilket enormt behov for fysioterapi det var der han selv kom fra. 

- Hver krig har etterlatt mange med skader eller varige funksjonsnedsettelser. Behovet for fagfolk som kunne jobbe inne i Gaza var rett og slett større enn andre steder sier han. 

UK-Meds rehabiliteringsteam i Gaza i juli 2025: Osama Younis, Alaa Hamdan, Shadi Al-Qudra, Hanaa Abu Mandeel, Alaa Odeh, Afnan Abu Meilaq

240 fysioterapeuter på jobb 

Foruten Helsedepartementet, er de fleste fysioterapeutene i Gaza ansatt gjennom lokale og internasjonale organisasjoner. Antallet utdannede fysioterapeuter er ca. 1000. Men økonomiske begrensninger og mangel på finansiering til rehabilitering, bidrar til at kun rundt 240 av disse er i jobb.

Younis jobber i dag for UK-MED, en britisk hjelpeorganisasjon som tilbyr medisinsk nødhjelp til mennesker rammet av konflikter, plutselige katastrofer og sykdomsutbrudd rundt om i verden. Organisasjonen har eksistert i mer enn 30 år, og har for øyeblikket i overkant av 1 000 britiske og internasjonale helsearbeidere i sine registre, klare til å rykke ut i løpet av 24 timer. 

15 921 intervensjoner

UK-Med har bygget to feltsykehus på Gaza-stripen: Ett i Deir El-Balah og ett i Al-Mawasi. De to fasilitetene mottar omtrent 1 500 pasienter daglig, og kan tilby primærhelsetjenester samt 80 sengeplasser. Sykehuset inkluderer en fødeavdeling, to operasjonssaler, et akuttmottak og en inneliggende avdeling. Kapasiteten varierer kontinuerlig. Siden januar 2024 har UK-Med gjennomført over 600 000 pasientkonsultasjoner, inkludert behandlinger og kirurgiske inngrep. 

Rehabiliteringsteamet består av seks palestinske fysioterapeuter fra Gaza. De jobber ved begge de to sykehusene, både i poliklinikken, og med inneliggende pasienter. Teamet har så langt gjennomført 15 921 rehabiliteringsintervensjoner på til sammen 1013 pasienter. 112 av disse var i alderen 0-12 år, 236 i alderen 13-24 år, og 665 i alderen 25 år til 60+. 

Fysioterapeut Osama Younis gir gangtrening til en pasient med en kompleks skade i underekstremitetene som følge av et luftangrep

Søker hjelp hos hverandre 

Arbeidsdagen starter med et morgenmøte. Teamene blir oppdatert på innkommende pasienter og henvisninger det siste døgnet, i tillegg til informasjon om situasjonen generelt. Deretter er det morgenrunde sammen med legene, før medlemmene av rehabiliteringsteamet fordeler dagens oppgaver seg imellom. Alt arbeid dokumenteres, og teamet diskuterer pasientene de har fulgt opp i løpet av dagen. 

Younis forteller at de samarbeider med den WHO-ledede Rehabilitation Task Force Group, som inkluderer de fleste lokale og internasjonale organisasjoner som tilbyr rehabiliteringstjenester på Gaza-stripen. 

- Vi holder jevnlige møter hvor hver organisasjon presenterer utfordringene de står overfor, og hva de har oppnådd. Gjennom disse møtene kan organisasjonene også be om støtte eller hjelp, for eksempel i form av bistand til å skaffe hjelpemidler eller medisinsk forbruksmateriell som trengs til behandling, sier han. 

Mangler alt 

De fleste pasientene som kommer til sykehusene, er påført skader på grunn av den pågående konflikten. Skadene varierer fra perifere nerveskader, brudd, og ryggmargsskader, til brysttraumer og skader i hjernen.

- Vi mottar også pediatriske tilfeller, nyfødte eller spedbarn med forsinket motorisk utvikling. En av årsakene kan være underernæring, både hos den gravide moren og hos barnet, sier Younis. 

Siden mars 2025 har en hjelpeblokade fra Israel ført til at verken tilstrekkelig mat eller medisinske forsyninger når fram til Gazas befolkning på 2,1 millioner mennesker. 

- Vi mangler stort sett alt, også hjelpemidler som kan bidra til økt mobilitet og selvstendighet for pasienter med ulike funksjonsnedsettelser, sier Younis. 

Overfylte sykehus

Han forteller at enkelte hjelpeorganisasjoner, UK-MED inkludert, har inngått avtaler med lokale leverandører som på oppdrag produserer hjelpemidler laget av gammelt treverk og sement. 

- Vi har også begynt å lage noe utstyr selv, som manualer og annet motstandsverktøy, som for eksempel å fylle sandsekker til bruk i rehabiliteringsøktene, sier Younis. 

Sykehusene mottar ofte skadede etter luftangrep. Også for helsepersonellet er den følelsesmessige belastningen stor. 

- Noen av disse tilfellene er hjerteskjærende. Vi kan få inn et skadet barn som har mistet hele familien sin, eller en far som har mistet alle i husstanden. Vi forsikrer pasientene våre om at vi ikke vil forlate dem, men er her for å støtte dem gjennom hele prosessen, sier Younis. 

Siden det nye systemet for nødhjelpsdistribusjon ble innført, har sykehuset behandlet et økende antall skader fra eksplosjoner og skudd, angivelig påført i og rundt områdene der hjelpen deles ut. 

- Vi har et stort antall nye skadetilfeller. Så mange, at det tidvis er mangel på senger. Vi har også opplevd at alle sykehusene har hatt full kapasitet på grunn av mange skadde pasienter, sier Younis. 

Den unge moren fikk en ryggmargskade etter en ulykke forårsaket av et luftangrep. Skaden førte til lammelser i beina. Da hun dro fra feltsykehuset etter opptrening hos rehabiliteringsteamet i nærmere fire måneder, kunne hun gå selv ved hjelp av en krykke.

Rehabilitering gir håp 

Midt i all grusomheten finnes det fortsatt øyeblikk å verdsette — små glimt av håp. Younis forteller om en ung mor som, sammen med ektemannen og deres eneste barn, ble rammet av en ulykke forårsaket av et luftangrep.

- Ulykken påførte henne en ryggmargsskade som i starten resulterte i lammelse i beina. Da hun ble utskrevet etter nesten fire måneder, kunne hun gå selvstendig ved hjelp av en krykke, forteller Younis. 

Ektemannen og barnet fikk akuttbehandling ved et annet sykehus. Alle tre klarte seg, og ble gjenforent med resten av familien.

- Disse suksesshistoriene gir oss motivasjon og styrke til å fortsette arbeidet, til ikke å stoppe eller gi opp, sier han. 

Ber om faglig støtte

Younis synes det er vanskelig å spå om fremtiden på Gazastripen.

- Fra et politisk perspektiv har vi siden krigens begynnelse krevd — og vil fortsetter å kreve — at det legges press på motparten. Krigen og den israelske okkupasjonen må stanses. Eskaleringen har ikke ført til annet enn lidelse for barn, kvinner, eldre og andre sårbare grupper i samfunnet, sier han. 

- Hva kan fysioterapeuter fra andre steder i verden gjøre for å hjelpe fysioterapeuter inne i Gaza? 

- De kan sørge for å holde oss faglig oppdaterte på de nyeste vitenskapelige funnene inne fysioterapi. For øyeblikket har vi ingen mulighet til å studere eller å følge med på internasjonal forskning. Vi ber også om faglig støtte i konkrete rehabiliteringsprosesser, det ville vært til stor hjelp. Krigen utfordrer oss på visse diagnoser og komplikasjoner, sier Younis. 

Fortsetter innsatsen 

Krigshandlingene etterlater seg utallige fysiske skader og funksjonsnedsettelser, noe som vil prege samfunnet i lang tid. 

- Rehabiliteringen vi gir, vil for veldig mange være avgjørende for å gjenopprette håp og livskvalitet. Dette er den krevende virkeligheten. Som fysioterapeuter fortsetter jeg og mine kollegaer innsatsen, om Gud vil, avslutter Younis. 

Ønsker du å bidra til fysioterapeutenes arbeid inne i Gaza? Da kan du kontakte Joost van Wijchen ved Høgskulen på Vestlandet på e-post joost.van.wijchen@hvl.no, eller fysioterapeut Morten Eng i organisasjonen Norwegian Aid Committe (NOWACK) på e-post eng@norwac.no.

Powered by Labrador CMS