- Fysioterapeuter bør bidra til at terskelen for styrketrening blir lavere for eldre
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at under halvparten av alle voksne trener styrke jevnlig. Leder i faggruppen fysioterapi for eldre, Ida Bjerke, mener terskelen for å trene styrke må bli lavere.
Denne uken setter Helsedirektoratet, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og en rekke andre aktører styrketrening for voksne og eldre på kartet gjennom kampanjen #hverdagssterk.
- Det er mange gode grunner til at eldre bør trene styrke, og veldig få grunner til at de eventuelt ikke skal gjøre det. Dessverre er det ikke godt nok kjent at også voksne og eldre bør trene styrke, og ikke bare være fysisk aktive. Ofte underdoserer vi nok også styrketrening til eldre, sier Bjerke.
Hun oppfordrer fysioterapeuter generelt – og spesielt alle dem som jobber i kommunehelsetjenesten – til å motivere eldre hjemmeboende til egeninnsats.
Bjerke mener det vil bidra til at eldre opprettholder viktige funksjoner og evne til å utføre aktiviteter. Hun presiserer at gevinsten er spesielt stor hos de som ikke trener i det hele tatt.
- Det er flere gode øvelser de eldre kan gjøre hjemme. Vår oppgave som fysioterapeuter blir å finne øvelser tilpasset utgangspunktet til hver enkelt, og gjøre de så funksjonelle som mulig. I tillegg bør vi veilede dem, slik at de blir trygge på å gjennomføre øvelsene, samt finne motstanden de bør trene med. De kan for eksempel trene med egen kroppsvekt som motstand, eventuelt med vektvester eller vektmansjetter. Vi kan gjøre dem trygge og legge til rette slik at de kan gjennomføre styrketrening selv om de har smerter elle andre fysiske utfordringer, sier Bjerke.
Fysioterapeuter har kunnskapen eldre trenger
Leder Kenneth Martinsen i faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin mener også fysioterapeuter sitter med kunnskapen som trengs for å få voksne og eldre til å trene styrke.
- Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at de voksne og eldre lærer å trene styrke, slik at terskelen for å gjøre det blir lavere. I dag er det trolig mange som unnlater å trene styrke, fordi de aldri har gjort det tidligere og fordi de er redde for å gjøre feil, sier Martinsen.
Han anbefaler at fysioterapeutene starter med en kartlegging av pasienten, slik at du vet utgangspunktet til den enkelte.
Deretter gjelder det å legge opp øvelser tilpasset den enkeltes utgangspunkt samt ta hensyn til eventuelle skader, vondter og plager.
- Start med øvelser som er enkle å gjennomføre. Forklar samtidig at det ikke er farlig selv om det gjør litt vondt. Det skal svært mye til for å bli skadet av styrketrening, sier Martinsen.
Related articles
-
Idrettsfritidsordning er et mulighetsvindu for å fremme fysisk aktivitet hos barn: En tverrsnittstudie
Vitenskapelig artikkel
-
Rekordmange søker pasientskadeerstatning, men få får medhold
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok 4.464 søknader i første halvår 2026, fire prosent flere enn året før. Bare 590 av 2.886 behandlede saker endte med medhold, mens 2.296 fikk avslag.
-
Foreslår å avvikle Tørn kommune
I Helsepersonellplan 2040 foreslås å videreføre Tørn kommune ut 2027, men fra 2028 flytte midlene til en søkbar tilskuddsordning for kommunene. Samtidig skal Tørn-satsingen i sykehusene og samarbeidet mellom sykehus og kommuner fortsette.
-
Studiestart: Nå er fysioterapiutdanningen i Elverum komplett
I høst er for første gang alle studieårene ved fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Innlandet i gang. Da de første studentene begynte i 2024, var utdanningen helt ny. Nå er den etablert med tre årskull.
-
200 millioner kroner ble aldri rapportert inn. Nå varsles nye tiltak
Leger har unnlatt å rapportere inn rundt 200 millioner kroner i inntekter, ifølge Skatteetaten. Under Arendalsuka advarte Helfo, Skatteetaten og Økokrim mot systematisk misbruk av tillitsbaserte ordninger i helsevesenet.
-
Når blir journalen god nok? Helfo forklarer
Fysioterapeuter er nok skjønt enige om at journalføring er en sentral del av faglig forsvarlig praksis. Pasientforløp skal dokumenteres, kliniske vurderinger skal kunne etterprøves, og refusjonskrav skal begrunnes. Men hva er godt nok? - En god huskeregel kan være å notere hva som er gjort og hvorfor, samt dokumentere effektvurderinger underveis i lengre behandlingsforløp, sier Line Klefstad i Helfo kontroll.