Fremtidens barselomsorg: - Ja til god kontroll og veiledet rehabilitering for mor etter fødsel

Før debatten "Fremtidens barselomsorg: Kvinnehelse i fokus", var utgangspunktet dette:

Liggedøgnene blir kortere. Men hva med oppfølgingen av kvinner og barn? Og hva med plagene som kommer etter noen uker? Hvem skal følge opp kvinnene her? Og hvordan blir livet til disse kvinnene og familiene videre dersom de ikke får oppfølging? Og hva med kostnaden for samfunnet?

Vi vet at dårlig ivaretakelse kan gi livslange konsekvenser både fysisk, psykisk og økonomisk. Hvordan skal vi løse dette? Og hvem? Og hvordan sørger vi for at det blir likt for alle landets familier?

Debattpanelet bestod av blant annet Signe N. Stafne, som er leder for Faggruppen kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund. Sammen med panelet skulle utfordringene på bordet, helst sammen med løsningsforslagene. 

Panelet bestod for øvrig av Judith Melbye, leder, Barselambassadørene, Hanne Charlotte Schjelderup og Lena Henriksen, som er ledere for hhv.  Jordmorforbundet NSF og Jordmorforeningen, Kristin H. Bodenstein (ordstyrer), Lena Yri Engelsen, leder, 1001 dager, Lotte Lindstrøm, Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdommer, Ida L. Røse, KrF, Sandra Bruflot, Høyre, Marian Hussein, Sosialistisk Venstreparti og Ellen Rønning Arnesen, statssekretær i  Arbeiderpartiet.

- Uten en langsiktig plan, forsvinner ordene i sanden

- Positive fremskritt skjer, men vi er ikke i mål, sa ordstyrer Kristin Bodenstein innledningsvis. 

- Men uten en langsiktig plan, forsvinner ordene i sanden, fortsatte hun.

Hun sa at det er i AS Norges interesse at kvinner ivaretas både fysisk og psykisk etter fødsel. Og sa at etterkontroll av barna er ivaretatt. 

- Men hva med mor, spurte hun. 

- Stor påkjenning

Signe Nilssen Stafne fra NFFs Faggruppe for kvinnehelse kom raskt på banen:

- Kvinnekroppen er fantastisk, startet hun.

Før hun fortsatte:  

- Men en fødsel er en stor påkjenning, fysisk og mentalt.

Hun fortalte tilhørerne at bekkenbunnsmuskulaturen strekkes opp til 3 1/2 gang ved fødsel, med for eksempel alvorlige rupturer som resultat. Og dersom keisersnitt er løsningen, er det snakk om bukoperasjon. 

- Andre pasientgrupper får rehabilitering for å gjenvinne funksjon etter tilsvarende kirurgi og rupturer. Kvinner som har født får ikke dette, sa hun. 

Og sa at det tar 1-2 år å komme seg etter påkjenningen av en fødsel. 

Stafne sa videre at det finnes god dokumentasjon og kunnskap om at fysisk aktivitet har god effekt etter fødsel på fysikk såvel som psyke. 

Derfor etterlyste Stafne god kontroll og veiledet rehabilitering for mor etter fødsel. 

- Grov systemsvikt

- Er det trygt å leve videre med kvinnekroppen etter fødsel? 

Spørsmålet kom fra Lotte Lindstrøm, Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdommer . 

Hun mente det er en grov systemsvikt når kvinner ikke følges opp systematisk etter fødsel. Hun viste til plager som fører til sykefravær. 

Og sa at tverrfaglige behandlingstilbud etter fødsel må inn i helsevesenet. 

Judith Melbye fra Barselambassadørene etterlyste blant annet lettere tilgang til fysioterapi etter fødsel.

Ja til fysioterapi for mor

Politikerne i panelet var enige om at 1 times gratis fysioterapi etter fødsel bør bli en realitet. 

- Vi vil ha forebygging gjennom fysioterapikontroll for mor, sa Ida Røse fra KrF.

Ellen Rønning Arnesen fra AP fulgte opp med at den samme fysioterapeuten som følger opp barnet på helsestasjonen også bør følge opp mor. 

Sandra Bruflot (H) uttrykte ønske om en ny stortingsmelding om kvinnehelse.