Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn.
Ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten skriver om mørke skyer på himmelen og årets lønnsoppgjør i denne lederen.Fotocollage, satt sammen av Fysioterapeuten. Foto: Fysioterapeuten/ colourbox.com.
Et lønnsoppgjør under lavt skydekke
Årets lønnsoppgjør seiler opp som et av de mest krevende på mange år. Ikke nødvendigvis fordi frontene er steilere enn før, eller fordi partene mangler vilje til å finne løsninger – men fordi rammene rundt selve oppgjøret er uforutsigbare, og har blitt ekstra uforutsigbare bare de siste dagene.
PublisertSist oppdatert
Annonse
Annonse
John Henry StrupstadFoto: Fysioterapeuten
Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten.
I et økonomisk landskap preget av høye renter, urolig
geopolitikk og en inflasjon som igjen peker oppover, står årets lønnsoppgjør i
en uvanlig krevende situasjon. For mye kan skade norsk økonomi. For lite kan
gjenspeile seg direkte i folks kjøpekraft – og i deres tillit til systemet.
For arbeidstakere flest, inkludert fysioterapeuter, er
forventningene klare. De ber ikke om luksus, men om rettferdighet. Etter en lang periode med økte matpriser, dyrere transport og høye boliglånsrenter er behovet for
et realt lønnsløft både forståelig og legitimt.
I 2025 ble styringsrenten satt ned to ganger, og en negativ
rentebane ble skissert. Reallønnsvekst i 2026 ble mer eller mindre lovet. Så
snudde utviklingen – brått. Konflikten mellom Iran og USA/Israel har brakt
oljeprisen til nye høyder, på toppen av krigen i Ukraina. En slik global uro
virker direkte inn på inflasjonen, også her hjemme. Rentene kan derfor settes
opp, ikke ned. Og reallønnsveksten, som virket sikret, kan raskt bli spist opp
av nye prisøkninger. Krig fører sjelden til lave renter.
I helsesektoren har dette ytterligere konsekvenser. Svært mange fysioterapeuter er avhengige av rammer som delvis fastsettes av kommunene –
rammer som allerede er stramme. Når budsjettene knaker, øker risikoen for at
nødvendige lønnsjusteringer skyves frem i tid, eller må hentes inn andre steder
i tjenesten. Ingen er tjent med det.
Derfor er årets lønnsoppgjør mer enn et tallspill. Det
handler om rettferdig fordeling, om troverdighet og om konkurransekraft. Om
hvordan vi som samfunn sikrer at helsetjenestene fortsatt tiltrekker seg
kompetansen de trenger, der mange allerede står i en presset
arbeidshverdag.
Når partene nå setter seg ved forhandlingsbordet, må
ambisjonene være tydelige: Å levere et oppgjør som gir folk reell trygghet,
uten å undergrave den økonomiske bærekraften de samme menneskene er avhengige
av.
2026 kan fort bli et veiskille for norsk økonomi – og for
helsetjenestene våre.
Nettopp derfor er det så viktig at oppgjøret i år treffer.