Når nettet blir borte

Ikke permanent. Bare for noen timer. En dag. Kanskje to. En uke, eller to.

Tanken meldte seg etter at flere nettsteder i dag plutselig var utilgjengelige.

Hvorfor? 

Jo, det er oppdaget et alvorlig sikkerhetshull.

Våre kollegaer i i flere fagtidsskrift måtte ta ned sine nettsider i dag. OsloMet det samme. Og ikke minst: Digitaliseringsdirektoratet.

For å nevne noen her til lands.

Når digitale tjenester forsvinner, oppstår det et kort øyeblikk av irritasjon. 

Eller hva?

Deretter kommer noe annet: En aldri så liten påminnelse om hvor avhengige vi er blitt.

For fysioterapeuter er dette ikke bare et spørsmål om tilgang til nyheter eller fagartikler. Hele arbeidsdagen står jo og hviler på digitale løsninger. 

Journaler ligger i skyen. Timebøker er digitale. Kommunikasjon med pasienter, fastleger og mange andre samarbeidspartnere skjer elektronisk.

Store deler av kunnskapsgrunnlaget vårt finnes på nettsteder vi tar for gitt skal være tilgjengelige.

Og de fleste dagene er de nettopp det. 

Tilgjengelige.

Men det som gjør oss så effektive, gjør oss også veldig sårbare.

Digitaliseringsdirektoratet publiserte nylig en advarsel om et stadig mer krevende digitalt risikobilde. Dataangrep rammer bredere, skjer raskere og får større konsekvenser enn tidligere. Samtidig øker kompleksiteten i systemene samfunnet vårt er bygd på. 

Dette handler om beredskap, som alle snakker mye om for tiden.

Har fysioterapeuter en plan dersom journalsystemet blir utilgjengelig? Vet ansatte hvordan pasientflyten skal opprettholdes dersom digitale løsninger faller ut? Finnes det rutiner som ikke er avhengige av en nettforbindelse?

For få år siden ville slike spørsmål hørt hjemme i kategorien «lite sannsynlig». 

Ikke nå lenger.

Paradokset er at jo mer vellykket digitaliseringen har vært, desto mindre øver vi på å klare oss uten den.

Eller tar vi feil?

Papirjournalene er borte. Reserveløsningene er glemt. Mange unge helsearbeidere har aldri jobbet i et system som ikke var digitalt.

Det er kanskje et fremskritt.

Men robusthet og sikkerhet handler ikke om å håpe at teknologien aldri svikter. Det handler om å fungere også når den gjør det.

Er vi forberedt når forbindelsen er borte?