Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.

Snorre Hjartnes mener dette handler om mye mer enn fysioterapi.

Ja, boikott er et kraftig virkemiddel!

Debatten rundt den kommende verdenskongressen i Dubai fortsetter. I dette innlegget svarer Snorre Hjartnes på Nina-Margrethe Theodorsens tilsvar, der hun oppfordrer til dialog, kunnskapsutveksling og vennskap - ved å reise til Dubai på kongress. Hjartnes fastholder på at boikott er det eneste rette virkemiddelet. - Dette handler om veldig mye mer enn fysioterapi, mener han.

Skrevet av Snorre Hjartnes, fysioterapeut og NFF-medlem.

Nina-Margrethe Theodorsen skriver i sitt svarmitt innlegg at hun har endret mening og nå er mot en boikott (1).

Hun mener en boikott er å aktivt ta et valg om ikke å delta eller påvirke og at det er et dårlig virkemiddel for å påvirke. Hun oppfordrer heller til dialog, kunnskapsutveksling og vennskap. Dette høres stort og flott ut – men jeg savner en konkret plan på hvordan det skal foregå og hvordan en ønsker å komme i posisjon. For å trekke nok en parallell til fotballen – se hvordan det går med de politiske markeringene i fotball VM (2). Hvordan ønsker en å bruke dialog, kunnskapsutveksling og vennskap for å bedre situasjonen, annet å bruke det som store, flotte ord?

Hva med andre land?

Vi er helt enig i at det vanskelig å sette en grense på hva som er akseptabelt av et arrangørland. Å trekke frem ukultur i Spania og England har imidlertid lite med saken å gjøre. At lokale sykehus opplever økning av vold mot kvinner når fotballaget taper er åpenbart helt usmakelig, men det er ikke tillatt av lov. Den dagen britisk lov tillater vold mot kvinner i nære relasjoner når ens favorittlag har tapt, ja da har jeg dratt på min siste fotballtur dit.

Egne inntrykk trumfer FN og Amnesty

Theodorsen vil ikke akseptere at jeg mener hun automatisk blir ambassadør for Dubai ved å reise dit. Det var ikke meningen å fremstille det som at alle som drar blir ambassadører, men å forklare hvordan regimene påvirker folk og renvasker seg fra de negative sidene.

Vi trenger ikke dra lenger enn til et kommentarfelt på Fysioterapeuten sin Facebook-side for å se at det virker. Her blir NFFs forbundsleder spurt om hva hun selv tenker om boikott. Hun presiserer at hun som leder støtter forbundets vedtak når det kommer, men skriver også: «Jeg har også et noe annet bilde av Emiratene enn det som fremstilles – ikke fullt så svart/hvitt. Jeg har vært i samtlige 7 emirater. Min far jobbet der en periode og jeg kunne som kvinne bevege meg rimelig fritt – selv i Sharjah som er det strengeste av emiratene mht muslimske lover». Hun stiller spørsmålstegn til opplysninger som fremstilles i mitt innlegg, som har kildehenvisninger til FN og Amnesty, fordi hun selv ikke opplevde det slik. Det er et godt eksempel på hvordan renvaskingen funker, og vi bør ikke bidra til det.

At hun som en ressurssterk norsk kvinne, med familie som jobber/ jobbet i landet ikke opplever baksidene av regimet er en ting, men hvordan er det for homofile, fremmedarbeidere eller kvinner som blir voldtatt?

I dem samme kommentaren argumenterer hun mot boikott ved at «lille Norge» er så små at det knapt legges merke til (selv om vi er sammen med Sverige og Danmark), før hun et par setninger lenger nede mener vi må være der fysisk, ikke på teams, for å påvirke politikken. Er vi liten og ubetydelig, eller kan vi påvirke? En kan også spørre seg hvilken møtestruktur det er dersom digitalt deltakende land ikke påvirker politikken, men det er en annen sak.

Effekten av tiltak

Jeg tror Nina-Margrethe Theodorsen og jeg er enig om målsettingen, men uenig med effekten av tingene vi kan gjøre. Dessverre har vi ikke en god randomisert kontrollert studie som kan peke oss i riktig retning i dette effektspørsmålet. Ved å boikotte kongressen tar vi ikke et aktivt valg om ikke å delta eller påvirke. Ved å boikotte kongressen gir vi et sterkt signal om at vi ikke ønsker å ha kongressen i slike regimer. Det må arrangøren hensynta ved neste tildeling av kongress. Det kan føre til endring på to måter:

1. Emiratene må endre seg.

2. Vi fratar Emiratene en arena for å drive sportsvasking – i kongressformat.

Jeg synes begge alternativene er veldig gode. Selvsagt kan jeg ta feil: Ingen legger merke til det, og noen går glipp av en kul tur til Dubai. Det synes jeg er en risiko som er verdt å ta.

Fysiofondet har allerede besluttet å ikke tildele reisestipend til kongressen i Dubai (3). Det er for å markere avstand fra at kongressen arrangeres i et land som bryter grunnleggende menneskerettigheter. NFF bør gjøre det samme. Dette handler om veldig mye mer enn fysioterapi.

Referanser

1 - Er boikott av verdenskongressen i Dubai virkelig vårt kraftigste våpen? (fysioterapeuten.no)

2 - Syv land dropper regnbuefarget kapteinsbind - Solbakken slakter FIFA – VG

3 - Vi støtter ikke Word Physiotherapy Congress i Dubai - Fysiofondet

Powered by Labrador CMS