Sykehjemmet bør ikke være et venterom før døden

Skrevet av Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund og Ida Rasmussen Bjerke, leder av Faggruppen fysioterapi for eldre i Norsk Fysioterapeutforbund. Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin, og gjengis med tillatelse.

Avsløringene i NRK Brennpunkt er langt mer enn rystende scener via TV-skjermen. Vi ser et Norge som ikke klarer å benytte de helseressursene som eldre sårt trenger. Nå er det på høy tid vi tenker at tilbudet må inneholde aktivitet – i tillegg til pleie.

Studier – blant annet utført ved Oslo Met – er tydelige. Trening for eldre gir bedre balanse og styrke, og i noen tilfeller bremses utvikling av kognitiv svikt. Dette gjelder for eldre som bor i sykehjem eller helsehus, og for dem som bor hjemme.

Gladere med aktivitet

Samtidig viser en rapport fra Oslo Met at fysisk aktivitet blir satt til side, og blir ikke ansett som et viktig behov for beboerne på sykehjem.

Personer med demens, Parkinsons-pasienter, eldre med hoftebrudd, hjerneslag og opererte har stor nytte – og glede – av å delta i aktiviteter.

Fysioterapeuter som jobber i sykehjem, har gruppetreninger og individuell tilpasset aktivitet for beboere: Beboerne blir i bedre humør, sover bedre, har mindre risiko for å miste evnen til å gjennomføre hverdagslige gjøremål – og langt mindre risiko for fall.

Hjerteskjærende

Fysioterapeutene jobber tett sammen med andre profesjoner som leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre. Dessverre er det både for få av både dem og annet helsepersonell ved norske sykehjem. Ganske mange steder er det så få at det blir hjerteskjærende å se hvordan beboernes siste uker, måneder og kanskje år fortoner seg.

Noe av det mest hjerteskjærende er at dette er gammelt nytt. Studier ved Oslo Met viser at eldre på sykehjem har flere sykdommer enn tidligere og et stort flertall har kognitiv svikt. De klarer rett og slett ikke å ivareta grunnleggende behov som fysisk aktivitet – og da trenger de hjelp.

Hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og mange av dem blir sittende stille, er inaktive store deler av døgnet, og de er preget av apati og søvnmangel. Forskning har vist at inaktivitet hos beboere i sykehjem fører til en raskere nedgang i fysisk funksjon, øker angst og uro samt øker depressive symptomer.

Hvorfor?

Så hvorfor gjør ikke Velferds-Norge det som kreves for at de eldre skal få en bedre avslutning på livet? Tenker politikerne at demente ikke trenger – eller vil – gjøre daglige gjøremål eller være fysisk aktive? Tenker politikerne at det ikke har noen betydning, da de kanskje ikke husker at de har vært fysisk aktive? Tenker de at det koster mer enn det smaker? Eller tenker de at problemet ikke kan løses, fordi det mangler sykepleiere og helsefagarbeidere?

Det er ingen tvil om at vilkårene for pleiepersonell bør bedres, og at vi trenger flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig vet vi at mye kan gjøres bedre, hvis ulike profesjoner jobber sammen. Der har vi fysioterapeuter en nøkkelrolle, og vi er ikke mangelvare. Det finnes flere hundre autoriserte fysioterapeuter som ikke får jobb innen helsevesenet fordi det ikke er stillinger. Fordi kommunene ikke prioriterer vår profesjon på sykehjem.

Hvordan?

Dette gjør en fysioterapeut ved et sykehjem:

• Foretar individuell vurdering av fysisk funksjon hos hver enkelt beboer

• observerer når beboeren utfører relevante aktiviteter – kartlegger grad av selvstendighet og bistandsbehov

• iverksetter nye vurderinger, hvis funksjonsnivået endres for eksempel ved sykdom eller fall • bevisstgjør omsorgspersonell om betydning av fysisk aktivitet.

Slik bør tilbudet til eldre være:

• Tilbud om fysisk trening, uansett diagnose

• tilbud om styrketrening spesielt for de med forhøyet risiko for fall og demens

• opprettholde daglige aktiviteter, som å vaske seg, dekke bordet og brette håndklær.

• unngå at ansatte hjelper mer enn nødvendig • få tilbud om turer og gruppeaktiviteter.

• fysisk trening for dem som klarer det – for eksempel reise seg fra en stol med eller uten assistanse.

Flere må på vakt!

Fysioterapeuters tilstedeværelse alene løser selvsagt ikke utfordringene som Brennpunkt viser til. Vi er avhengig av å jobbe sammen med sykepleiere, leger, ergoterapeuter, logopeder og helsefagarbeidere for å lykkes. Det som er helt sikkert, er at vi ikke lykkes så lenge vi ikke er på jobb.

Det er kanskje ikke så rart, tenker du, at vi som Norges største forbund for fysioterapeuter krever flere på vakt: Det må vi gjøre dersom eldreomsorgen, både hjemme og i sykehjem, skal være på et akseptabelt nivå.