KI i helsevesenet: Ny studie advarer mot miljøkostnadene
Bruken av kunstig intelligens (KI) i helsevesenet øker i raskt tempo. Nå advarer NTNU-forsker om at teknologiens miljøkostnader får for lite oppmerksomhet når nye løsninger tas i bruk.
Publisert
Sist oppdatert
Kunstig intelligens tas i bruk på stadig flere områder i helsetjenesten, fra diagnostikk og pasientjournaler til behandlingsplanlegging og forskning. Samtidig advarer forskere ved NTNU om at teknologiens miljøkostnader i liten grad er en del av diskusjonen.
I en ny oversiktsstudie publisert i Artificial Intelligence in Medicine argumenterer forskere for at miljøpåvirkning må vurderes på linje med personvern, rettferdighet og åpenhet når KI-løsninger innføres i helsevesenet.
Ifølge professor Alok Mishra ved NTNU, en av forskerne bak publiseringen, krever moderne KI-modeller store mengder energi og datakraft.
– KI-modeller krever mye energi og enorme datasentre. Disse datasentrene bruker mye elektrisitet og betydelige mengder ferskvann, sier han til Gemini.no.
Forskerne viser til anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om at datasentrenes strømforbruk kan dobles innen 2030. Dermed kan økt bruk av KI også bidra til høyere energiforbruk og større klimagassutslipp.
Gir gevinster i klinikken
Samtidig understreker forskerne at kunstig intelligens allerede gir betydelige gevinster i helsetjenesten. Teknologien brukes blant annet til medisinsk bildediagnostikk, utvikling av legemidler, administrativt arbeid og analyse av store datamengder.
På St. Olavs hospital benyttes KI blant annet i kreftbehandling. Professor og kreftlege Åsmund Flobak forteller at teknologien brukes til bildeanalyser, planlegging av strålebehandling og automatisert dokumentasjon fra pasientkonsultasjoner.
Han erkjenner samtidig at miljøkonsekvensene sjelden er et tema i den kliniske hverdagen.
– Det er ikke noe vi diskuterer aktivt. Dette er noe som bør løses på politisk nivå. Det er vanskelig å si nei til fordeler for pasientene, sier Flobak.
Etterlyser «grønn KI»
Studien bygger på en gjennomgang av 47 forskningsarbeider om KI i helsetjenesten der bærekraft inngikk som en del av vurderingen. Forskerne konkluderer med at mange tiltak er fragmenterte, og at det mangler et helhetlig perspektiv på teknologiens miljøavtrykk.
De tar til orde for såkalt «grønn KI», der hele livsløpet til teknologien vurderes, fra produksjon av maskinvare og energibruk til datalagring og resirkulering.
Forskerne mener ikke at helsevesenet bør bremse innføringen av kunstig intelligens. Derimot argumenterer de for at miljøhensyn må bli en tydeligere del av beslutningsgrunnlaget når ny teknologi utvikles og tas i bruk.
