Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
Felles pasientjournal: Gode intensjoner, men lang vei å gå
Helseplattformen kan fungere for fysioterapeuter, men systemet er unødvendig komplisert og lite brukervennlig med tanke på hva vi bør forvente av et journalsystem i 2022, skriver Bjarne Vad Nilsen i dette meningsinnlegget.
Av Bjarne Vad Nilsen, fysioterapeut i Trondheim kommune.
IT-sjef i Trondheim, Bjørn J. Villa, var i 2019 kritisk til innføringen av -Helseplattformen (HP)(1). Han kom den gang med følgende utsagn: «Vi skal gjøre det beste for kommunens innbyggere og ikke la oss styre av lojalitet til en prosess som har pågått i seks-sju år».
Både før og etter 2019 har det vært kritikk mot HP fra flere miljøer som ikke har nådd frem (2). Det må være lov å spørre om hvordan helsebyråkrater og politikere tenker. Avgjørelser som tas uten tett kjennskap til praksisfeltet i nåtid, er uheldig. Det bør nødig konkluderes etter å ha brukt journalsystemet kun litt over en måned. Slik det ser ut nå, virker det som om Villa får rett i at lojalitet trumfet det beste for kommunens innbyggere.
Lite brukervennlig
Ja, Helseplattformen kan fungere for fysioterapeuter, men systemet er unødvendig komplisert og lite brukervennlig med tanke på hva vi bør forvente av et journalsystem i 2022. Når vi ser på pasientjournalforskriften (3), kan det faktisk diskuteres om §4 er oppfylt: «Journalen skal gi en oversiktlig og samlet fremstilling av pasientens helsetilstand, slik at det er lett for helsepersonell å sette seg inn i pasientens helsetilstand og eventuelt videre planlagt helsehjelp».
Til tross for massiv opplæring er fortsatt journalføringen betydelig mer tungvint enn nødvendig. Det blir lagt opp til mindre tekst og mer klikk på faste valgalternativer. Tydeligvis dessverre en tilpasning til New Public Management (NPM), der mye kan kvantifiseres og det kvalitative er mindre viktig. Dette er en diskusjon som har pågått blant kommunens fysioterapeuter i flere år uten klare svar. Men bak enhver kvantitativ vurdering er det flere kvalitative forklaringer. Da er spørsmålet i hvilken grad dette skal være «taus kunnskap» eller dokumenteres i journal. Erfaringene fra arbeidet med HP viser at «en kommunefysioterapeut gjerne trenger 90 minutter på en førstegangskonsultasjon, mens privatpraktiserende fysioterapeuter bruker 30 minutter».
Dette sier oss to ting:
1) Noen fysioterapeuter i kommunen bruker trolig for lang tid.
2) Kommunale fysioterapeuter har ofte mer komplekse pasienter enn privatpraktiserende fysioterapeuter.
Tilbake til start
Slik journalen fungerer per i dag, er det et steg tilbake til mer tungvinte løsninger som er uoversiktlige. Samhandlingsintensjonen er foreløpig dårligere enn ved gammel journal (Gerica), som var antikvarisk og ikke beregnet for fysioterapeuter. St. Olavs er meget kritiske til innføring av HP. Det samme gjelder mange fastleger, som forståelig nok ikke vil betale for et dårligere system som kan føre til færre pasientkontakter. Bekymringsmeldinger til Statsforvalteren må tas alvorlig. Det blir spennende å se hvor mye Helseplattformen tør å argumentere mot kritiske faktorer som det foreløpig finnes alt for mange av.
Hadde forhåpninger, men...
Personlig hadde jeg visse forhåpninger til HP. Men i løpet av opplæringen, som til dels og etter min mening var mangelfull og delvis bortkastet, begynte det å lyse gule lamper. På siste opplæringsdag gikk det dessverre opp et rødt lys. Jeg måtte da beklageligvis konkludere med at journalen, slik den er bygd opp pr. i dag, aldri kan bli en intuitiv, brukervennlig, moderne journal. Mye tyder på at HP nedsetter pasientkontakten for sykehus/lege (nedsatt produksjon i NPM terminologi). HP er i tillegg krevende og tungvint å bruke, og plattformen koster totalt nærmere 4 milliarder kroner. Det er vanskelig å forstå hvilken bakgrunn avgjørelsene er tatt på. Det er derimot lett å forstå at skole og helsebudsjetter i kommunen ikke er på et høyt nivå i forhold til kvalitet og bemanning.
I flere offentlige rapporter har det kommet kritikk mot store IT-prosjekter. Både Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge (4) og Suksess og fiasko i offentlige IKT- prosjekter fra 2015 (5) beskriver utfordringer. Kritikken i Danmark bør være kjent. Her er kritikken er fortsatt massiv til tross for lovnad om forbedringer fra Epic.
Ja, Helse Midt-Norge skulle lære av manglene danskene opplevde da de innførte Sundhedsplatformen. Jeg vil tro representanter fra St. Olavs hospital og fastleger undres over hvilke forbedringer som er utført. I Danmark har den samlede tilfredshet fra 2019-2021 økt fra 2,7 til 3,0 på en 1-5 skala (6). Hvis Epic mener det er gode resultater, kan de umulig ha høye ambisjoner.
Jeg liker ikke å være negativ, men slik det nå ser, ut kan Helseplattformen fort bli en ny stor IKT-fiasko. Hvordan kan jeg som en simpel fysioterapeut (med master i fysioterapivitenskap og utdanning i helseledelse) hevde dette?
1. Erfaringene fra Danmark burde skremme de som fremsnakker Epic kraftig (2,7).
2. Erfaringene fra St. Olavs og fastlegene i Trondheim lover ikke bra (8,9,10).
3. Fysioterapidelen av Epic burde være rimelig enkel. Den har alt for mange unødvendige funksjoner, tungvinte, ulogiske funksjoner og dårlig brukergrensesnitt. Hvordan det da skal være for fastleger eller ansatte på sykehus som krever betydelig mer avanserte systemer, kan vi bare lure på. Fysioterapeuter er ellers trolig en av de minst viktige brikkene i HP. Våre stemme betyr antagelig minimalt.
Hvor lenge varer tvangsekteskapet?
Så da får vi bare vente på hvor lenge dette tvangsekteskapet varer og akseptere tungvinte systemer. Dette blir trolig dessverre 5-10 år. Revolusjonering av samhandlingen (knapt nok i Midt-Norge), som trolig var et godt innsalg da Epic ble valgt, virker å være mer basert på tro enn fakta. At kritikere av Helseplattformen får stempel som lite endringsvillige og med begrenset erfaring med anskaffelsesprosesser, nærmer seg hersketeknikk. Å endre til et system som er dårligere enn det man allerede bruker, er en sak. En helt annen sak er offentlige anskaffelsesprosesser som gang på gang viser seg å mislykkes eller koste betydelig mer enn beregningene.
Vi kjenner ikke instrumentene og kan ikke notene
Helseplattformen kan godt sammenlignes med å spille i samme orkester, jamfør en tidligere fagkronikk om HP i Fysioterapeuten. Problemet er bare at vi kommer til å bruke lang tid, siden vi verken kjenner instrumentene eller kan noter. Da er spørsmålet hvor lenge vi skal vente på at orkestret er samspilt og lyder bra. Spørsmålet er om det i hele tatt er mulig. De som er interessert i å sette seg mer inn i saken fra en kritisk side, bør lese boken Destruktiv Digitalisering (7).
Referanser - lenker
1. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/02/22/retter-kraftig-kritikk-mot-helseplattformen/
3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-01-168
4. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/
5. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/suksess-og-fiasko-i-offentlige-ikt--prosjekter/id2422617/
7. https://fadlforlag.dk/produkt/destruktiv-digitalisering/
