Silje Stensrud, PhD og førsteamanuensis ved OsloMet.

Fysioterapistudenter sliter mer enn andre – helse og livskvalitet forverret

Siste års fysioterapistudenter sliter med psykiske plager. Frykten for koronasmitte er også betydelig høyere enn hos andre studenter, viser ny studie ved OsloMet. Forsker mener studentene må bli møtt med forståelse når de kommer i turnus.

Publisert

Kort om studien

Hvem: Fysioterapeutstudenter ved tredje året ved OsloMet. Totalt 90 besvarelser

Metode: Frykt for covid-19 ble mål med en skala «Fear of covid». Livskvalitet ble målt på en skala fra 0-10, helse ble kartlagt med spørsmål om opplevelse av helsetilstand, psykiske plager ble mål med Hopkins Symptoms Checklist

Resultat: Høyere andel med dårlige helse og livskvalitet sammenlignet med andre grupper. Høyere smittefrykt. Lavere skår for livskvalitet og lavere odds for å rapportere gode helse. Mange var redde for å bli smittet og smitte andre. Engstelige for pandemiens konsekvenser for gjennomføring og utbytte av praksis.

- Vi var forberedt på at studentene har hatt det tøft det siste året av studietiden, men vi synes flere sliter enn det vi forventet, sier PhD og førsteamanuensis Silje Stensrud (40) ved OsloMet.

Hun og medforfatterne Kåre Rønn Richarden, Marianne Aars og Kirsti Riiser har nylig publisert artikkelen «En kartlegging av fysioterapeutstudenters bekymring for smitte under covid-19-panedemien».

Resultatene fra studien er tydelige. Et stort flertall av de 90 fysioterapistudentene som deltok, rapporterte om dårligere helse og livskvalitet enn andre sammenlignbare grupper som for eksempel medisinstudentene. Fysioterapistudentene skåret blant annet betydelig høyere på psykiske plager sammen med medisinstudentene som ble kartlagt i 2015. De skårer også lavere på livskvalitet sammenlignet med helseundersøkelser gjort i løpet av pandemien.

Dårligere helse

Studien viser samtidig at helse og livskvalitet er betydelig forverret gjennom pandemien.

Flere av fysioterapistudentene oppga at de var ensomme, engstelige for å bli smittet og redde for å smitte andre. I tillegg var de usikre på om de hadde lært nok i praksis ute, samt i praktisk undervisning ved universitetet. Det var spesielt de yngste 3. års-studentene som slet mest.

- Vi har vært tett på studentene under koronapandemien og sett at flere av dem sliter. Vi ønsket derfor å utforske og dokumentere hvordan studentene har hatt det, og på den måten ha mulighet til å hente kunnskapen frem igjen ved en senere anledning for å rigge oss raskere, sier Stensrud.

Hun mener kunnskapen gjør at de tidligere kan argumentere for viktigheten av å ivareta helheten til studentene i lignende situasjoner.

- Jeg tenker da både faglige og psykososiale aspekter ved studenttilværelsen. Summen av forskning vil kunne fungere som argument for å tenke mer tilpasning og differensiering for ulike grupper av befolkningen, også ulike studenter, sier Stensrud.

Pasientkontakt

Hun tror det noe nedslående resultatet blant annet skyldes at fysioterapistudentene har mye praksis det siste året. I alt 18 uker er satt av til praksis, ni uker på høsten og ni uker på våren.

Studentene har praksis i OsloMets egne klinikker, samt ved sykehus, helsehus og i kommunehelsetjenesten. Alle praksisstedene er lokalisert på steder med høyt smittetrykk.

I tillegg har undervisningen og læresituasjonen hatt preg av koronatiltak. Studentene har rapportert at de har hatt færre læresituasjoner i praksis, samt at de er bekymret for at pandemien har ført til at kvaliteten på utdanningen har blitt dårligere.

- Dette er studenter som er særdeles samvittighetsfulle og ønsker å gjøre en best mulig jobb. De har ikke hatt mindre praksis enn studentene før dem i sitt siste studieår, men praksisen har naturlig vært noe annerledes, sier Stensrud.

Ber turnusstedene ta ansvar

I august skal avgangsstudentene i turnustjeneste. Stensrud ber de ulike arbeidsplassene ta godt var på kandidatene.

- Jeg tenker det er viktig at de ulike turnusstedene forstår at studentene har vært igjennom en spesiell tid, og at mange av dem føler seg usikre. Jeg håper derfor lederne ved de ulike turnusplassene viser forståelse og gjør turnuskandidaten trygg på at de har lært og kan mye, sier Stensrud.

Dette mener FYSIO

Marita Hagerup.

Leder i Fysioterapistudentenes interesseorganisasjonen (FYSIO), Marita Hagerup studerer i Bergen. Hun er ikke overrasket over funnene fra studien ved OsloMet.

- Fysioterapistudenter har behov for å være på skolen for å øve på praktisk fysioterapi. Når vi opplever at det blir mindre av det, blir vi fort usikre på om vi kan nok. I tillegg har jeg stor forståelse for at mange er redde for å bli smittet eller smitte andre. Når vi er i praksis har vi mye pasientkontakt over tid, sier Hagerup.

Savnet alternative planer

Hun har grunn til å tro at studiestedene har gjort mye for å sikre god undervisning. Samtidig mener hun de i større grad kunne ha signalisert alternative planer hvis det ikke var mulig å gjennomføre ordinær undervisning eller eksamen.

- Hvis vi hadde fått beskjed om at det kommer til å ordne seg uansett, hadde vi blitt tryggere. Jeg tror i tillegg det har vært spesielt tøft for studentene i Oslo. Det er de som har hatt det største smittetrykket. Når det er sagt, har det – så langt jeg vet - gått bra ved alle studiestedene, sier Hagerup.

Hun håper nå at turnusstedene som mottar kandidater til høsten er sitt ansvar bevisst, og finner gode løsninger for fysioterapeuter som er usikre.

- Det bør være lav terskel for å stille spørsmål samt gi beskjed, hvis du føler deg usikker. Det kan være at det er noe studentene har gått glipp av som følge av en noe annerledes undervisning, sier Hagerup.

Powered by Labrador CMS