Slik anbefales fysioterapeuter å jobbe med fysisk aktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser
Så mange som halvparten av alle som legges inn med spiseforstyrrelser, opplyser at de også har utfordringer med trening, viser forskning og erfaring. Her får du anbefalinger for hvordan fysioterapeuter kan kartlegge og behandle pasientgruppen.
Pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser trener ofte like mye som en toppidrettsutøver, men fysisk aktivitet kan utgjøre en stor helserisiko.
Nå har fysioterapeutene i Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser (NKNS) utarbeidet anbefalinger som skal være et klinisk hjelpemiddel for å kartlegge, planlegge og gjennomføre behandlingstiltak i en tverrfaglig behandlingsmodell.
– Det er viktig at fysioterapeuter gjenkjenner at fysisk aktivitet og trening kan være et problem for noen av disse pasientene. Det å ha en felles forståelse av hvilke utfordringer det kan handle om, er viktig. Det bidrar til at pasientene blir møtt på samme måte, selv om de får behandling på forskjellige steder, sier Marit Danielsen.
Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser
Hun er forsker og psykomotorisk fysioterapeut ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Nord-Trøndelag. I tillegg er hun leder av fysioterapinettverket ved NKNS.
– Vi erfarer at det er til dels manglende forståelse og kunnskap om kompleksiteten i utfordringene som pasienter med spiseforstyrrelser har med fysisk aktivitet og trening. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming, hvor det legges stor vekt på pasientens erfaringer og opplevelser, sier Danielsen.
Hun opplyser at tiltakene i utgangspunktet er rettet mot pasienter som har døgnbehandling, men at de kan tilpasses andre pasienter, samt være til nytte for andre faggrupper.
Trenger individuell tilnærming
Danielsen presiserer også at det kan være store variasjoner i hvor alvorlig utfordringen med fysisk aktivitet og trening er for pasientene. Hun mener derfor det er nødvendig med god kartlegging og tiltak på mange nivå, og at behandlingen må tilpasses hver enkelt pasient.
- Vår oppgave er blant annet å hjelpe pasienten med å gjenkjenne uhensiktsmessige holdninger og atferd, til å forstå sammenhenger og kunne gjøre endringer. Noen ser for eksempel ikke en gåtur som aktivitet, men som en forflytning. Andre har mange myter om kroppen, som at alt mykt er fett, og fett vil de ikke ha på kroppen, sier Danielsen.
