Intervalltrening etter fedmeoperasjon
En norsk studie stiller spørsmål ved om fedmeoperertes trening i større grad bør tilpasses den enkelte.
Stipendiat Karen Synne Groven ved Avdeling for helsefag ved Universitetet i Oslo og hennes kolleger viser i en kvalitativ studie at kvinner som nylig har fått slankeoperasjon, opplever oppfølgingstreningen svært ulikt. I sin doktorgradsavhandling som hun snart skal avslutte, ser Groven nærmere på livssituasjonen til 22 overvektige kvinner etter operasjonen. Hvilke bivirkninger sliter de med? Hvordan takler de problemet med løs hud etter hvert som kiloene forsvinner i raskt tempo? Hvordan blir de oppfattet sosialt sammenliknet med før operasjonen, og hvilken betydning har mat, trening og fysisk aktivitet fått etterpå?
Trening og kosthold
De elleve deltakerne i studien deltok i et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. De fikk både gruppebasert trening og kostholdsveiledning. Treningen var intervallbasert. Intervalltrening er dokumentert i tidligere effektstudier å ha god virkning når det gjelder vektreduksjon, særlig på kort sikt. Men det finnes lite forskning på effekten av slik trening på personer som har gjennomgått vektreduserende kirurgi.
En del sluttet
Kvinnene var svært ulike i hvordan de erfarte treningen. Mens noen erfarte å bli sterkere og få bedre kondisjon, erfarte andre det ikke å mestre og følge samme tempo som resten av gruppen. Bivirkninger etter operasjonen, tidligere erfaringer med trening, samt erfaringer av ikke å mestre, bidro til at noen etter hvert valgte å slutte. Disse søkte andre aktivitetsformer utenfor rehabiliteringsopplegget.
Ny organisering?
Funnene gir grunn til å spørre hvilken betydning intervalltrening bør ha i rehabiliteringsopplegg der fedmeopererte deltar, og hvorvidt gruppebasert trening av fedmeopererte kan organiseres på andre måter, slik at også individuelle hensyn og preferanser kan trekkes mer inn i opplegget.
