Episode 30 - om likhetene, ulikhetene og utviklingen
Er endring alltid noe positivt? Og hvorfor velger vi eventuelt å endre noe? Hva med menneskeverdet?
Et av premissene for denne podcasten har vært at samtale og friksjon kan skape endring og utvikling i faget. Etter lanseringen av podcastepisoden «Norsk psykomotorisk fysioterapi – en særnorsk tradisjon med usikker effekt?» ble det i hvert fall friksjon og reaksjoner i fagmiljøet – noe som har resultert i en masteroppgave som fremhever både likheter og ulikheter i hvordan psykomotoriske fysioterapeuter beskriver eget fag.
Men har det egentlig endret noe? Er endring alltid noe positivt? Og hvorfor velger vi eventuelt å endre noe?
Handler det om å følge med på den retningen samfunnet tar, med begreper som effektivisering og innsparinger – og hva risikerer vi å miste på veien? Hvordan skal vi balansere krav om målbare resultater med pasientenes behov for omsorg og tid, slik at vi ikke mister menneskeverdet i fysioterapien?
Med oss for å diskutere dette har vi Olav Espolin Johnson, psykomotorisk fysioterapeut og forfatteren av masteroppgaven «Et innblikk i psykomotorisk fysioterapi sin selvforståelse - En diskursanalyse av reaksjoner etter “Lateralt og medialt” sin podkastepisode om psykomotorisk fysioterapi» samt spesialist i psykomotorisk fysioterapi og førstelektor ved OsloMet, Alette Ottesen.
Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen.
