Ti år, 57 millioner kroner, cirka 50 vitenskapelige publikasjoner og tre doktorgrader. Nå er forskningsprogrammet FYSIOPRIM evaluert.
Ti år, 57 millioner kroner, cirka 50 vitenskapelige publikasjoner og tre doktorgrader. Nå er forskningsprogrammet FYSIOPRIM evaluert.

FYSIOPRIM evaluert - dette er konklusjonen

Anbefales en ny runde med prioritert satsing.

Publisert Sist oppdatert

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Fysiofondet evaluert fondets forskningsprogram om fysioterapi i primærhelsetjenesten, FYSIOPRIM.

Programmet, som løp fra 2010 til 2020, har vært støttet med 57 millioner kroner fra Fysiofondet. Det er fondets hittil største satsing på forskning og kunnskapsutvikling for fysioterapi. Samtidig har enkelte opplevd tørke i bevilgningene til andre prosjekter.

Innfridde mål og veien videre

Gjennom FYSIOPRIM har Fysiofondet blant annet adressert hvordan fysioterapeuter kan arbeide målrettet med behandlinger for bedre helse og god livskvalitet for brukere i alle aldre og livssituasjoner.

Dette har FYSIOPRIM jobbet med

  • Metoder og verktøy til bruk i klinisk praksis: Eks. måle- og evalueringsmetoder, epikrisemal, app for vurdering av fysisk form
  • Kliniske studier og kohort-studier: Eks. naturlig forløp for nakke- og ryggplager, effekt av trening for håndartrose, samhandling og samspill i kliniske konsultasjoner, hvordan praksis erfares og oppleves, fysisk form hos eldre som følges opp av fysioterapeut. 46 vitenskapelige fagfellevurderte artikler (juni 2020)
  • Modeller for forskning i primærhelsetjenesten: Eks. hospitanter, varige kombinerte stillinger kliniker/forsker, prosjekter utviklet av klinikere og kommunale ledere, ledere/klinikere inngår i forskningsteam
  • Database: Data om flere tusen kliniske forløp fra 200 fysioterapeuter.

NIFU mener FYSIORPRIM har innfridd målet om å legge grunnlag for solid forskning og gjensidig utnytte kunnskap og kompetanse om muskel- og skjelettlidelser fra klinisk praksis og forskning.

Instituttet anbefaler samtidig fondet å ta en ny runde med prioritert satsing som bidrag til videre utvikling av kompetanse for enda bedre klinisk praksis og helhetlig pasientforløp.

FYSIOPRIM-programmet har vært delt i to faser. NIFUs evaluering legger vekt på andre fase, perioden 2015 til 2020, som inneholdt følgende:

* Prosjekter for utprøving av elektroniske verktøy og databaser

* To modeller for samhandling mellom klinikere, forskere og kommuner i primærhelsetjenesten

Partssamarbeid under lupen

NIFU slår fast at FYSIOPRIM har lykkes et stykke på vei med utviklingen av anvendelige elektroniske verktøy og databaser for å registrere pasientdata til nytte både i klinikk og forskning.

Til tross for at verktøy og datainnsamling har blitt oppfattet som komplisert, har databasene ledet til forskningsprosjekter om blant annet maskinlæring, behandlingsforløp og samhandlingsmønstre.

Trondheimsmodellen og hospitantmodellen har vært to måter å utprøve partssamarbeid på. Hovedforskjellen mellom dem er hvor tungt kommunen deltar i planlegging, drift og medfinansiering. I hospitantmodellen danner de enkelte hospitantene kontaktpunkter mellom klinikere, forskningsmiljøer og eventuelt kommunene.

NIFU skriver at Trondheimsmodellen har en organisatorisk styrke i sin forankring i kommunens fysioterapitjeneste, og/eller avdeling med ansvar for helse og omsorg.

Derigjennom finnes det bedre muligheter for systematisk å styrke fysioterapeutisk innsats i primærhelsetjenesten, for tverrfaglig helsearbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, heter det i NIFUs vurdering.

Pionerinnsats med ringvirkninger

Instituttet peker videre på at det er utfordrende å forankre en tidsbegrenset kompetansebygging i kommunene. Begrunnelsen er at kommunene ofte har liten forskningstradisjon og andre organisatoriske krav til kontinuitet og drift enn forskning.

Likevel har både Trondheim og Stavanger med utgangspunkt i hver sin modell målrettet innsatsen for samhandling. Partssamarbeid for tverrfaglig prematurforløp i Trondheim, knutepunktmodellen og arteroseprosjektet i Stavanger (START) er blant eksemplene på pionerinnsats og vellykket samvirke med ringvirkninger utover FYSIOPRIM, skriver NIFU.

Les også:

Fem fysioterapeuter: Dette har FYSIOPRIM betydd for meg

Leder: Har FYSIOPRIM tatt for stor del av kaka?

Kan fysioterapeuters praksis dokumenteres? Erfaringer og utfordringer fra FYSIOPRIM

Slik ble pengene brukt – dette fikk vi

Powered by Labrador CMS